Avansert resultatberegning

Stig Gard Paulsen  -  NOR Rating          Oppdatert 2.10.2024

Resultatet av en regatta, dvs. båtenes plassering på resultatlisten, beregnes tradisjonelt ved hjelp av ratingtall som uttrykker båtenes fartspotensial. Metodene bygger på standardiserte modeller som skal dekke et bredt spekter av regattaer med ulike geometrier og vindforhold. Metodene er beskrevet i artikkelen: «Fra rating til resultat».

Mer avanserte metoder, bedre tilpasset den enkelte seilasen, kan gi nøyaktigere beregning av resultatene. Men de krever mer arbeid og kompetanse av arrangøren.

Konstruert bane

Jo bedre modellen som ligger til grunn for en resultatberegning passer til den aktuelle seilasen, dess riktigere blir beregningen. ORC-målebrevene viser ferdig beregnede ratingtall for sirkelbane og pølsebane, mot- og medvindbane, sammen med vindstyrkemodellene singeltall (All Purpose) og trippeltall. Men disse standard-modellene passer ikke alltid like godt i det enkelte tilfellet.   

Det er ingenting i veien for at arrangøren lager sine egne ratingtall, konstruert for en bestemt regatta. Posisjonene med koordinater for start og rundingsmerker, vil vanligvis være kjent for arrangøren i god tid før regattaen. Vindvinkler og vindstyrker på de enkelte leggene kan baseres på meteorologisk statistikk, alternative vindmodeller, værmelding, arrangørens egne observasjoner, eller rapport fra en tiltrodd deltagerbåt.

Konstruert bane er en beregning der det benyttes spesifikk informasjon for hver legg om lengde, vindvinkel og vindstyrke.

Resultatberegningen kan i prinsippet gjennomføres ved hjelp av regneark og håndregning. Men i praksis er det nødvendig med et dataprogram til dette. Datamengden er stor. Arbeidet kan forberedes ved at alle lengdemål og geografiske vinkler for aktuell bane legges inn i programmet på forhånd. Informasjon om deltakerbåtene lastes ned elektronisk fra en database etter hvert som påmeldingen er klar. Vindvinkler og vindstyrker kan legges inn i programmet når de er fastsatt. De endelige resultatberegningene utføres når båtene går i mål og seilt tid er rapportert. 

Polar Curve Scoring – PCS

Ved denne fremgangsmåten bestemmes vindstyrken i en seilas ut fra hvor fort båtene fullfører seilasen, altså uten bruk av noen standardisert vindmodell eller direkte måling eller prediksjon av vindstyrken. 

Det tas utgangspunkt i seilt tid for hver enkelte båt. Fra dette beregnes båtens gjennomsnittsfart over løpet. (Løpets lengde må være kjent.) Ved å sammenholde gjennomsnittsfarten for hver enkelt båt med en graf (kurve) som viser hvordan ratingfarten for båten avhenger av vindstyrke, kan det avleses et estimat for hvor sterk vind denne båten har hatt under seilasen. Vindstyrken er teoretisk, fordi vi forutsetter her at båten har seilt helt optimalt, altså «opp til sin rating».  Vi kaller dette estimatet  beregnet vind (scoring wind) for denne båten. I den grad båten har trimmet seilene rett, utført effektive manøver, valgt beste side av banen osv., vil båten få høy beregnet vind.  Båten med sterkest beregnet vind vinner, av alle båtene er det den som har gjort færrest feil og seilt nærmest opp til sin rating. 

Metoden forutsetter at det ut fra båtens rating (ratingmatrisen) og informasjon om regattabanens geometri, kan lages en jevn og glatt graf (kurve) som viser sammenhengen mellom vindstyrke og maksimal, gjennomsnittlig båtfart. Vi kan kalle dette båtens ratingkurve eller ytelseskurve for den aktuelle banegeometrien. Med en slik sammenheng vill enhver gjennomsnitts-båtfart svare til en bestemt vindstyrke.

   Eksempel til illustrasjon:

I bildet til venstre er vist ratingkurvene for tre ulike båter i samme seilas. Eksemplet antar at den langsomme båten seilte løpet med gjennomsnittshastighet på 3,5 knop, den mellomraske med 5,7 knop og den raske med 6,4 knop. Kurvene viser at dette svarer til beregnet vind på henholdsvis 5,2,  6,8 og 6,1 m/s. Det er den mellomraske båten som har høyest beregnet vind, 6,8 m/s, så denne båten vinner. Den raske båten blir nr. 2 og den langsomme nr. 3.   

Det er i prinsippet ikke behov for å regne ut korrigert tid for å finne resultatet av regattaen. Beregnet vind har allerede avgjort rekkefølgen. Likevel beregnes gjerne korrigert tid for å få resultatet i timer, minutter og sekunder, slik vi er vant med.  Vinnerbåten gjorde færrest feil i regattaen, så det var denne båten som seilte nærmest opp til sin rating og derfor gir det beste estimatet for vinden. Dermed er 6,8 m/s nærmest den virkelige, gjennomsnittlige vindstyrken i denne seilasen. Med dette utgangspunktet kan vi regne ut hvilken fart vi forventer av de øvrige båtene, om de seiler opp til sin rating. Vi ser av bildet til høgre at den langsomme båten skulle ha seilt med 4,0 knop i gjennomsnitt og den raske med 6,8 knop. Ratingtallet ToT for hver enkelt båt, for den aktuelle banen, og ved vindstyrken 6,8m/s, finner vi så ved å dividere 4,0   5,7 og  6,8 knop med  6 knop. Ratingtallene blir dermed 0,666,  0,950 og 1,133, som vi så benytter som tidskorreksjonsfaktor på vanlig måte.

Ratingkurvene er avhengig av regattabanens geometri. ORC-VPP, (dataprogrammet som beregner båtenes rating) har ført inn i målebrevet ratingkurver for Selected Courses: Pølsebane (Winward/Leeward) og Sirkelbane (All Purpose).

Foruten standard-geometriene, kan Konstruert bane benyttes.

PCS er i prinsippet en «objektiv» metode for å bestemme gjennomsnittlig vindstyrke for en seilas. Metoden unngår et usikkert valg av vindstyrke, samtidig som den normalt gir enda bedre nøyaktighet enn trippeltall så lenge vindstyrken er rimelig stabil. Men metoden er avhengig av riktig valg av banegeometri mål for løpets lengde for å beregne gjennomsnittsfarten nøyaktig for hver båt.

Antakelsen om at vindforholdene på regattabanen kan bestemmes basert på vinnerbåtens gjennomsnittsfart, vil aldri bli helt riktig. Også vinnerbåten gjør feil, så beregnet vind vil ligge i underkant av den virkelige gjennomsnittsvinden. Men i regatta med flinke seilere, vil vanligvis denne unøyaktigheten ikke være stor nok til å ha betydning for resultatberegningen.  

PCS ville i praksis være umulig å bruke uten gode data-verktøy. Program som ORC Scorer, M2S og flere andre er forberedt for å utføre PCS-beregninger. De bruker inngangsdata på et forståelig og praktisk format med hensyn til banegeometri og laster ned RMS-filer fra ORC med rating-data for deltagerbåtene.  

Gjennomgangen her har forutsatt at ToT benyttes som ratingtall. De fleste fremstillingene av PCS hører hjemme i en «ToD- verden», og blir derfor noe annerledes. Men prinsippene er helt de samme.  Nedenfor er gitt en illustrasjon av PCS-metodikk på ToD-format. De to figurene gjelder den samme regattabanen med samme vindvinkler som i foregående eksempel, men ikke den samme seilasen. I seilasen til høgre seiler den lille båten likt som i seilasen til venstre, mens den store båten seiler mye raskere.