Embedded Files
Stig Gard Paulsen - NOR Rating Oppdatert 16.11.2025
Resultatet av en regatta, dvs. båtenes plassering på resultatlisten, beregnes tradisjonelt ved hjelp av ratingtall som uttrykker båtenes fartspotensial. Metodene bygger på standardiserte modeller som skal dekke et bredt spekter av regattaer med ulike banegeometrier og vindforhold. Disse metodene er beskrevet i artikkelen: «Fra rating til resultat».
Mer avanserte metoder, bedre tilpasset den enkelte seilasen, gir nøyaktigere beregning av resultatene. Men de krever mer arbeid og kompetanse av arrangøren.
Konstruert bane
Konstruert bane
Jo bedre modellen som ligger til grunn for en resultatberegning passer til den aktuelle seilasen, dess riktigere blir beregningen. Ved "Konstruert bane" benyttes spesifikk informasjon for hver legg om lengde, vindvinkel og vindstyrke.
Det er fullt mulig for arrangøren å lage sine egne ratingtall for en bestemt regatta, i stedet for målebrevets standardmodeller for banegeometri og vindstyrke. Posisjonene for start og rundingsmerker vil vanligvis være kjent for arrangøren i god tid før regattaen. Vindvinkler og vindstyrker på de enkelte leggene kan baseres på meteorologisk statistikk, værmelding, arrangørens egne observasjoner, eller rapport fra en tiltrodd deltagerbåt.
Resultatbergningen kan i prinsippet gjennomføres ved hjelp av regneark og håndregning. Men i praksis er det nødvendig med et dataprogram til dette. Datamengden er stor. Arbeidet kan forberedes ved at alle lengdemål og geografiske vinkler for aktuelle baner legges inn i programmet på forhånd. Informasjon om deltakerbåtene lastes ned elektronisk fra en database etter hvert som påmeldingen er klar. Vindvinkler og vindstyrker kan legges inn i programmet når de er fastsatt. De endelige resultatberegningene utføres når båtene går i mål og seilt tid er rapportert.
Polar Curve Scoring – PCS
Polar Curve Scoring – PCS
Ved denne metoden bestemmes vindstyrken på regattabanen uten bruk av noen standardisert vindmodell eller direkte måling eller prediksjon. Grunnprinsippet er at gjennomsnittsfarten for en av deltakerbåtene brukes til å indikere vindforholdene under seilasen. Metoden kan brukes både for standardgeometrier (pølsebane og sirkelbane) og konstruert bane.
Fremgangsmåte
Utgangspunktet er ratingmatrisen, dvs. tabellen på målebrevets side 1 som viser båtens fart i knop ved optimal seiling for ulike vindstyrker og vindvinkler. Basert på ratingmatrisen og informasjon om regattabanens geometri (vindvinkler og lengder), lages en jevn og glatt graf ("kurve") som gir sammenhengen mellom vindstyrke og gjennomsnittlig båtfart. Vi kan kalle dette båtens ytelseskurve (performance curve) for den aktuelle regattabanen. Se illustrasjonene nedenfor.
Den vertikale aksen (skalaen) på venstre side viser båtens gjennomsnittsfart, mens den tilhørende vindstyrken kan avleses på den horisontale aksen.
Gjennomsnittsfarten til en båt i en gitt regatta kan vi beregne når båten har gått i mål og seilt tid er blitt kjent:
Gjennomsnittsfart = løpets lengde / seilt tid. (Knop = nautisk mil / timer).
Den båten som ut fra sin ytelseskurve får høyest vindstyrke, er vinner av seilasen. Av alle båtene er det denne båten som antas å ha gjort færrest feil og seilt mest mulig optimalt, altså mest mulig "opp til sin rating".
Vi forutsetter nå at vindstyrken fra vinnerbåten kan benyttes som estimat for vindstyrken for alle båtene i seilasen. Vi kaller dennne vinstyrken beregningsvind (scoring wind). Med denne forutsetningen kan gjennomsnittsfarten ved optimal seiling for enhver båt bestemmes ved hjelp av dens ytelseskurve.
Dermed blir båtenes ratingtall for den aktuelle seilasen bestemt. Sammenhengen mellom ratingtallet og gjennomsnittsfart er alltid: Ratingtallet = Gjennomsnittsfart i knop ved optimal seiling / 6 knop. Heretter beregnes alle resultatene med vanlig tid-på-tid metode: Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.
Eksempel til illustrasjon:
Bildene viser ytelseskurvene for tre ulike båter i samme seilas. Eksemplet antar at den langsomme båten (grønn strek) seilte løpet med gjennomsnittshastighet på 3,5 knop, den mellomraske (rød strek) med 5,7 knop og den raske (blå strek) med 6,4 knop. Kurvene viser at dette svarer til beregnet vind på henholdsvis 5,2, 6,8 og 6,1 m/s. Det er den mellomraske båten (rød strek) som har høyest beregnet vind, 6,8 m/s, så denne båten vinner. 6,8 m/s blir beregningsvind (scoring wind) for seilasen. Dermed kan vi finne gjennomsnittsfart ved optimal seiling og følgelig ratingtallene for alle båtene: 4,0 / 6= 0,666, 5,7 / 6=0,950 og 6,8 / 6=1,133. Ratingtallene benyttes som tidskorreksjonsfaktor på vanlig måte, dvs. Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.
Ytelseskurvene er avhengig av regattabanens geometri. ORC-VPP, (dataprogrammet som beregner båtenes rating) har ført inn i målebrevet ytelseskurver for standard banegeometrier (Selected Courses): Pølsebane (Winward/Leeward) og Sirkelbane (All Purpose). Foruten standard-geometriene, kan Konstruert bane benyttes.
Kommentarer:
PCS er i prinsippet en objektiv metode for å bestemme gjennomsnittlig vindstyrke for en seilas. Men metoden er avhengig av riktig beskrivelse av banegeometri og mål for løpets lengde.
Antakelsen om at vindforholdene på regattabanen kan bestemmes basert på vinnerbåtens gjennomsnittsfart, vil alltid være usikker. Også vinnerbåter gjør feil, så beregnet vind vil normalt ligge i underkant av den virkelige gjennomsnittsvinden. Dette fører til en feil som trekkes inn i beregningen av korrigerte tider for alle båtene. Men i regatta med en del flinke seilere, vil denne unøyaktigheten vanligvis ikke være stor nok til å ha betydning for resultatberegningen.
Blir avviket mellom beregningsvind og den virkelige vinden betydelig, kan dette påvirke rekkefølgen i resultatlisten. Arrangøren bør forbeholde seg retten til å fastsette vindstyrken dersom beregningsvinden virker urimelig.
PCS egner spesielt godt til baneseilas. Disse har en enkel geometri og varer gjerne bare i et par timer. I slike tilfeller har båtene forholdsvis like vindforhold. Dersom vinden endrer seg under regattaen, slik at en del båter seiler under andre vindforhold enn vinnerbåten, så vil dette være en feilkilde som er vanskelig å kompensere for.
Noen båter mister fart når vinden blir særlig sterk. Ytelseskurven vender "feil vei". I disse tilfellene vil kurvene ikke gi en entydig vindstyrke som funksjon av gjennomsnittsfarten. Dette må det tas spesielt hensyn til i utregningen.
I noen tilfeller krysser ytelseskurvene for båtene hverandre. Dette får ingen betydning for fremgangsmåten ved utregningen.
PCS ville i praksis være umulig å bruke uten gode data-verktøy. Program som ORC Scorer, M2S og flere andre er forberedt for å utføre PCS-beregninger. De bruker inngangsdata på et forståelig og praktisk format med hensyn til banegeometri og laster ned RMS-filer fra ORC med rating-data for deltagerbåtene.
Alternativ fremgangsmåte
I fremgangsmåten gitt ovenfor, føres alle båtenes prestasjon tilbake til en felles beregningsvind. En alternativ metode er å føre båtenes prestasjon tilbake til ytelseskurven for en felles referansebåt. Det som beregnes da, er hva gjennomsnittsfarten hadde blitt dersom referansebåten seilte med beregnet vind for den enkelte båt.
Referansebåten kan velges fritt, men det bør være en båt som har en rimelig gjennomsnittlig eller "alminnelig" form på ytelseskurven. I sjeldne tilfeller vil metoden kunne gi en annen rekkefølge på resultatlisten.
Nåværende regel ORC - RS 402 (2025), beskriver to beregningsmetoder. Men ORC Race Management Guide gir veiledning bare knyttet til metoden med felles beregningsvind.
ToD format
Gjennomgangen hittil har forutsatt at vi benytter ToT-regnemåte i resultatberegningene, slik vi er vant med i Norge. Vi måler farten i nautiske mil per time, altså knop. Men mange fremstillinger av PCS hører hjemme i en «ToD- verden», og blir derfor noe annerledes. Båtfarten måles da i sekunder per nautisk mil. Prinsippene med bruk av beregningsvind eller referansebåt er likevel de samme. Nedenfor er gitt en illustrasjon med PCS-metodikk på ToD-format.
Eksemplet viser bruk av fartsenheten sekunder per nautisk mil. (s/NM)
Eksemplet illustrerer også bruk av den alternative beregningsmetoden, der båtenes prestasjoner refereres til en referansebåt. (grønn strek)
Liten båt (rød strek) har seilt løpet med gjennomsnittsfart på 610 s/nm. Beregnet vind blir 5,2 m/s. Referansebåten (grønn strek) har seilt med gjennomsnittsfart 530 s/NM som gir beregnet vind 5,9 m/s. Stor båt (lilla strek) har seilt løpet med gjennomsnittsfart 470 s/NM, som gir beregnet vind 6,8 m/s. Så den store båten vinner.
Den store båten (grønn strek) får ToD ratingtall (time allowance) 495 s/NM. Referandebåten (grønn strek) får 530 s/NM, mens liten båt (rød strek) får 570 s/NM
Weather Routing Scoring
Ved lengre distanseseilaser vil gjerne vindforholdene være skiftende under seilasen. Et godt resultat krever et veivalg som gir best mulig vindforhold til enhver tid, samtidig som den seilte distansen ikke må bli lengre enn nødvendig. Veivalget kan bli forskjellig fra båt til båt, ettersom ulike båter på samme tidspunkt kan nå fram til ulike posisjoner med ulike vindforhold. Optimal rute vil derfor ikke være den samme fra båt til båt, slik det er illustrert med gul og grønn båt nedenfor.
Kappseilingen vil ha to vesentlige komponenter:
1. Bestemme optimalt løp, eventuelt justere det underveis hvis forutsetningene endrer seg.
2. Seile båten med maksimal fart (VMG) til enhver tid langs det optimale løpet.
Tidligere ble løpet bestemt av skipperens eller navigatørens erfaring og intuisjon, støttet av værmeldinger for området. I dag finnes det avanserte programverktøy som utfører nøyaktige beregninger av optimal rute. Såkalt «weather routing», har i mange år blitt anvendt av handelsfartøy for å finne optimal rute mht. drivstoff-forbruk og transportøkonomi. Weather Routing har også vært bukt ved lange havseilaser på høyt internasjonalt nivå.
Weather Routing for seilbåter kan ta hensyn til flere faktorer:
· Båtenes rating (matrise), dvs. høyeste båtfart under gitt vindvinkel og vindstyrke
· Banegeometri. (dvs. koordinater for start, rundingsmerker, hindringer undervis og mål)
· Værmelding for området. Her benyttes, lokale data med høy oppløsning (GRIB-filer)
· Havstrøm-data
· Informasjon om bølgemønster og bølgehøyder.
Det nye er at Weather routing nå anvendes innen seilsporten i en resultetberegningsmetode. ORC har utviklet en programpakke basert på produktet Predict Wind Routing Engine. Utprøving av verktøyet har vært i gang siden 2024. En utviklet versjon ble tilgjengelig for regattaarrangører fra og med 2025.
Verktøyet kjennetegnes ved:
1. Ikke én konstant vindstyrke for hele løpet, og heller ikke en felles vindstyrke for alle båtene, men reell vind for den enkelte båt der den vil befinne seg til enhver tid, om den seiler et optimalt løp.
2. En forventet seilt tid (Predicted Elapsed Time) beregnes kort tid før seilasen tar til. Basert på denne kan et ratingtall (tidskorreksjonsfaktor) beregnes for hver båt før start.
Det er ikke noe krav til at deltagerbåtene skal benytte weather routing for å planlegge sitt eget løp. I mange tilfeller gir løpet seg selv og det kan være liten forskjell på hva som er optimalt løp for båtene. Værdataene som benyttes i beregningene, kan ofte ha god nøyaktighet, selv for båter som avviker fra sit optimale spor.
Metoden vil være:
· Som oftest langt riktigere og sikrere enn bruk av standardmodell, slik som APH
· Bedre enn PCS, (som forutsetter samme bane og vindforhold for alle båtene)
· Utviklet til en automatisk programpakke, effektiv og lett i bruk
· Hurtig - det er nødvendig med bare noen få minutter beregningstid
Værdata blir mer usikre jo større tidsspenn de skal dekke. WRS anbefales brukt i distanseseilaser som varer fra 5 til 72 timer.
WRS er i 2025 tatt i buk ved Skagen Race, Færderseilasen og Shetland Race. ORC arbeider hardt for å videreutvikle programpakken slik at bruken av WRS blir lett å håndtere for arrangører.
Utregning skritt for skritt
Vi kan se for oss denne prosedyren:
Koordinater for start, rundingsmerker og hindringer, legges inn i dataprogrammet. Løpets geometri for korteste vei, bestemmes som en serie av legger.
For hver legg beregnes lengde og himmelretning.
Vindvinkel og vindstyrke for hver legg beregnes basert på værvarsel ved starttidspunktet. Eventuelt kan det også tas hensyn til strøm og bølgemønster.
Nå kan seiltid for hver enkelt legg beregnes basert på den enkelte båts fartsegenskaper, dvs. dens rating gitt i målebrevet (ratingmatrisen). Til slutt summeres tidene til en totalt seiltid for hele løpet for hver enkelt båt (PET).
Deretter startes en optimaliseringsprosess. Det utføres nye beregninger av seilt tid ved små justeringer av løpet for hver enkelt båt. Det tas nå hensyn at båtene, ettersom tiden går under seilasen, befinner seg på nye lokasjoner med tilhørende lokale vær- og strømdata. Ved å sammenligne mange ulike løp bestemmes det løpet som gir kortest total seilt tid. En slik "iterasjonsprosess" kan bestå av tusenvis av beregninger, men en datamaskin kan utføre dette i løpet av sekunder. Det benyttes også matematiske metoder som gjør at regneprosessen blir rask og effektiv. Det endelige målet er å finne sporet som gir kortest mulig seilt tid for hver enkelt båt, forutsatt at den hele tiden seiler opp til sin rating.
Med dette utgangspunktet finnes gjennomsnittshastigheten i knop ved optimal seiling for den enkelte båt ved å beregne løpets lengde i nautiske mil dividert med seltid i timer. Fra dette kan ToT- ratingtallet (tidskorreksjonsfaktoren - TCF) fastsettes som gjennomsnittshastigheten (i knop) dividert med 6 knop. (Å dividere med 6 knop er ekvivalent med å sammenligner med en referansebåt ("scratch boat") som seiler løpet med en gjennomsnittsfart på 6 knop.) Ratingtallet som fremkommer kan benyttes i ethvert program for resultatberegning, slik som M2S, Sailrace System eller ORC Scorer.
En grei artikkel på norsk om WRS finnes her : Thomas Nilsson om WRS (NSF 2025)
Foreninger som ønsker å benytte WRS i en planlagt regatta, melder fra til ORC på skjema WRS request form
Ytterligere informasjon kan finnes her: https://orc.org/race-managment/qa-wrs
Page updated
Google Sites
Report abuse