Tid-på-tid versus tid-på-distanse

Stig Gard Paulsen Ny, justert versjon 30.7.2026 (Opprinnelig versjon 20.12.2019)

Tid-på-tid (ToT) og Tid-på-distanse (ToD) er to ulike metoder for korrigering av seilt tid. Begge er i bruk over store deler av verden. I noen tilfeller får valget av metode betydning for resultatlisten. NOR Rating forutsetter at tid-på-tid benyttes. Denne artikkelen viser hvordan metodene virker.

Utfordringen

Som i all annen idrett, ønsker vi at konkurrentene skal sammenlignes under like og rettferdige vilkår. For kappseiling med ulike båter, brukes korrigering av seilt tid for å oppnå dette. Korreksjonen skal kompensere for ulikheter i båtenes fartsegenskaper. Korrigert tid skal uttrykke mannskapets dyktighet, uavhengig av båtenes fysiske konstruksjon. Alle mannskap skal ha lik sjans til å vinne.

Det er vanskelig å finne en god metode for dette. Den bør være enkel, effektiv i bruk, intuitivt å forstå og tilstrekkelig nøyaktig. Hovedsaken er at korrigert tid må gi et riktig bilde av båtenes prestasjon i forhold til hverandre når resultatene sammenlignes etter regattaen.

To metoder for tidskorreksjon er i bruk: Ved ToT-metoden multipliseres seilt tid med korreksjonsfaktor. Ved ToD-metoden trekkes fra eller legges til et antall sekunder til seilt tid.

Beregningene tar utgangspunkt i båtenes rating, dvs. numeriske uttrykk for fartsegenskapene. Ratingtallene viser farten båtene teoretisk kan oppnå når de seiles helt optimalt. Båtenes rating synliggjør og kvantifiserer forskjellene som det skal kompenseres for.

Vanligvis kjenner vi ikke vindstyrken under regattaen. Vi ønsker en metode der vi kan sammenligne båtenes prestasjon, uten at informasjon om vindstyrken under seilasen kreves.

To prinsipper
De to metodene gjør hver sin forutsetning:

ToT-metoden forutsetter at der er faste forholdstall mellom farten til båtene når de seiler opp til sin rating.
ToD-metoden forutsetter at der er faste tidsforskjeller i seilt tid mellom båtene når de seiler opp til sin rating.

Med "fast" mener vi her uavhengig av vindstyrke.

Hvis forutsetningen er oppfylt, blir det lett å beregne en korrigert tid som kompenserer for forskjellen i båtenes fartsegenskaper:

Under ToT-forutsetningen kan vi multiplisere seilt tid med det faste forholdstallet mellom båtenes rating. Da blir korrigerte tider sammenlignbare.
Under ToD-forutsetningen kan vi trekke fra den faste tidsforskjellen mellom båtene. Da blir korrigerte tider sammenlignbare.

Hvis vi benytter en av metodene uten at forutsetningen er presis oppfylt, introduseres en feil i beregningen. Hvor stor feilen blir, avhenger av hvor stort avviket er fra forutsetningen.

Eksempel på forholdstall og tidsforskjeller

For å se nærmere på hva som menes med forholdstall og tidsforskjeller, velger vi to båter, en Bavaria 33 og en Dufour 40. Dufour’en er større og raskere enn Bavaria’en. Men bortsett fra fartsforskjellen på grunn av størrelsen, så har disse to båtene nokså like egenskaper. De er hverken spesielt dårlige eller gode i lett vind eller sterk vind, de er «nøytrale» og representative for alminnelige deplasement-båter.

Grafen nedenfor viser gjennomsnittlig båtfart (knop) ved distanseseilas når de to båtene seiler opp til sin rating. Dette er båtenes ytelseskurve, (Performance Curve). Dataene er hentet fra ratingmatrisen i målebrevene.

Forholdstallet mellom gjennomsnittlig båtfart (knop) for de to båtene er vist i tabellen nedenfor (nederste linje) for ulike vindstyrker (m/s). Vi har her regnet slik: Forholdstallet = Båtfarten (knop) for Bavaria 33 / Båtfarten (knop) for Dufour 40.

Vi ser at forholdstallet mellom disse båtene endrer seg svært lite, fra 0,902 ved svak vind (4m/s) til 0,908 ved sterk vind (8m/s). For disse to båtene er altså forholdstallet mellom båtfartene temmelig fast, nesten helt uavhengig av vindstyrken, når begge båtene seiler opp til sin rating. Så forutsetningen for bruk av ToT-beregning er oppfylt.

Sekunder per nautisk mil
Som et mål for båtfart kan vi i stedet for knop (nautisk mil per time) bruke sekunder per nautisk mil. Denne måten å oppgi farten på, er praktisk når vi skal regne tidsforskjeller mellom båter eller beregne gjennomsnittstider. Jo lavere tall, dess raskere båt (færre sekunder per nautisk mil). Vi kan også oppgi ratingtall på dette formatet. Ratingtallet for Bavaria 33 er 648 s/NM, mens ratingtallet for den raskere Dufour 40 er 586 s/NM.

For de to båtene blir ytelseskurven i formatet seilt tid per nautisk mil, vist nedenfor:

Tidsforskjellen (differansen i tid) mellom båtfartene, målt i sekunder per nautisk mil, ser vi av tabellen nedenfor (nederste linje): Vi har her regnet slik: Tidsforskjellen = Båtfarten (s/NM) for Bavaria 33 - Båtfarten (s/NM) for Dufour 40

Tidsforskjellen er ikke fast, den avtar klart ved økende vindstyrke. Ved svak vind (4m/s) er den 82s, men ved sterk vind (8m/s) er den 49s. Dette følger direkte når båtfartene endrer seg proporsjonalt i forhold til hverandre, da vil også tidsforskjellene endres proporsjonalt. Forutsetningen for ToD, at der skal være en fast tidsforskjell mellom båtene, kan ikke tilfredsstilles i dette tilfellet. Å korrigere ved å gi en langsom båt et fast fratrekk i seilt tid i forhold til en raskere båt, uavhengig av vindstyrke, er ikke en brukbar metode her.

Forskjell i fartsegenskaper
Selv om Bavaria 33 og Dufour 40 er representative for mange båter i en vanlig klubbregatta, er det sjeldent forholdstallet mellom båtfartene for to båter er fast over et så stort vindregister som i dette tilfellet, særlig siden båtstørrelsene er så forskjellige.

Ved svak vind, når båtfarten er mindre enn 4-5 knop, domineres farten av seilarealet i forhold til skrogets våte flate. I dette fartsområdet kan en liten og lett båt med godt seilareal gjerne seile fortere enn en større, men underrigget båt med høyere singeltall-rating. Ved sterkere vind vil farten øke inntil den flater ut når båtene nærmer seg skrogfarten. Slik utflating inntrer ved lavere fart for en liten båt enn en stor båt, siden den har kortere skrog. Men vi kan også ha tilfeller der en tilstrekkelig lett båt planer og dermed ikke begrenses så sterkt av skrogets lengde. I alle disse situasjonene får vi et mønster for båtfarten, der hverken forholdstall eller tidsforskjeller til andre båter blir fast og uavhengig av vindstyrken.

Det er ikke åpenbart hvilken av metodene ToT eller ToD som behandler slike tilfeller best. Situasjonen illustrert nedenfor, der de to båtene HR 342 og SO 440 sammenliknes, er ikke helt uvanlig. I mange godt blandede "onsdagsregattaer", finnes gjerne båtpar hvor ytelseskurvene kan likne dette. Vi ser at ved svak vind, dvs. under 4m/s, er HR 342 ørlite raskere enn SO 440. I vind over 4m/s er SO 440 raskest og farten flater ikke så tidlig og mye ut for denne som for den mindre båten HR 342.

Det er åpenbart at hverken forholdstallet for båtfart eller tidsdifferansen for seilt tid mellom båtene er fast og uavhengig av vindstyrken. I området 0-4m/s er både forholdstallet og tidsforskjellen tilnærmet konstant. Men deretter øker begge sterkt, så forutsetningen for både ToT og ToD-beregning er brutt ved høyere hastighet. ToT og ToD ventes å gi en god tidskorreksjon når kappseilingen skjer i svak vind, mindre enn 4m/s, men ikke over.

Korrigering av tid - i praksis
I stedet for å sammenligne båter to og to, benyttes i praksis en "referansebåt" som alle båtene i samme seilas sammenlignes med. Dette gjøres gjennom definisjonen av ratingtallene og hvordan vi i praksis regner ut korrigert tid.

ToT-ratingtallet lages slik at det er proporsjonalt med maksimal gjennomsnittlig båtfart for løpet som ratingtallet skal gjelde for. Med gjennomsnittlig båtfart mener vi her vei dividert med tid på vanlig måte (altså hele løpets lengde dividert på total seilt tid). Vi kunne ha brukt fart målt i knop direkte som ratingtall, men i stedet divideres gjennomsnittsfarten med 6 knop slik at ratingtallet blir et ubenevnt tall, ofte rundt 1 for vanlige båter. (Altså: ToT-ratingtall = maksimal gjennomsnittlig båtfart målt i knop / 6 knop.) Dette ToT-tallet brukes som en tidskorreksjonsfaktor (TCF), slik formelen nedenfor viser, uavhengig av vindstyrke.

Korrigert tid regnes slik:

ToT-metoden: Korrigert tid = Seilt tid x ToT-ratingtallet.

ToD-ratingtallet lages slik at det uttrykker maksimal gjennomsnittlig båtfart målt i sekunder per nautisk mil for løpet som ratingtallet skal gjelde for. Når løpets lengde er kjent, kan tidsforskjellen mellom to båter, som begge seiles optimalt, lett regnes ut. Når ratingtallet skal brukes for en aktuell regatta, velges en referansebåt (scratch boat) for regattaen. Denne kan være en hvilken som helst båt, men ofte brukes den raskeste båten i startklassen. Deretter regnes ut en liste over tidsforskjellene for alle båtene mot denne referansebåten, med utgangspunkt i tidsforskjellen per nautisk mil. Dette er tiden de langsommere båtene har "til gode" mot referansebåten. Korrigert tid for den enkelte båt finnes så ved at det fra aktuell seilt tid trekkes "tid til gode". (En slik "tid til gode" kalles gjerne "respitt", engelsk "allowance"). "Tid til gode" er uavhengig av vindstyrke, men avhengig av løpets lengde.

Korrigert tid regnes slik:

ToD-metoden: Korrigert tid = Seilt tid – (ToD-ratingtallet – ToD-ratingtallet for referansebåt) x Distanse

Ved hjelp av listen over tidsforskjeller mot referansebåten, kan en hvilken som helst båt finne tiden den har til gode mot enhver annen båt.

(Vi kan tenke oss ToT-ratingtallet som forholdstallet mellom maksimal gjennomsnittsfart for den aktuelle båten og en tenkt referansebåt som seiler løpet med 6 knops gjennomsnittsfart. 6 knop er for så vidt tilfeldig valgt, men har etter hvert blitt en konvensjon. Et alternativ kan for eksempel være å velge at raskeste båt skal ha TCF=1, for så å beregne de øvrige båtenes TCF i samsvar med dette. Slik gjøres det gjerne ved WRS.

Med "6 knop-konvensjonen" for ToT-referansebåt som nevnt ovenfor, blir omregningen mellom ratingtallene slik: Rating ToT = 600 / Rating ToD.)

Når vindstyrken er ukjent

Alle ratingtall forutsetter en modell for vindstyrke. Brukes for eksempel en singeltall-rating med hovedvekt på båtfarten ved 6m/s vind, slik som APH, kan vi vente at tidskorreksjonen blir rimelig god for ToT og ToD for nettopp denne vindstyrken. Men hvor god blir tidskorreksjonen med ToT- og ToD-beregning når den virkelige vindstyrken under regattaen er annerledes, for eksempel 4m/s eller 8m/s?

Dersom to båter i en regatta begge seiler opp til sin rating, skal båtene få samme korrigert tid, om regnemetoden er riktig. De har jo begge seilt perfekt, ingen skal vinne eller taper i forhold til den andre. Dette kan vi bruke for å teste hvor godt metodene fungerer når vindstyrken avviker fra forutsetningen for ratingtallet.

Vi benytter igjen de to båtene Bavaria 33 og Dufour 40. Vi tenker oss kappseiling i en distanseseilas (sirkel-løp) på 10 nautiske mil, der begge båtene seiler opp til sin rating. Beregning med singeltall-rating, viser dette:

Hvis vindstyrken er 4 m/s

ToT-korrigert tid: Dufour vinner over Bavaria med 10s

ToD-korrigert tid: Dufour vinner over Bavaria med 193s

Hvis vindstyrken er 8 m/s

ToT-korrigert tid: Bavaria vinner over Dufour med 25s
ToD-korrigert tid: Bavaria vinner over Dufour med 136s

For ToD gjelder:
Ved 4m/s: Seilasen tar lang tid, den langsomme båtens "tid til gode" blir brukt opp før mål.
Ved 8m/s: Seilasen tar kort tid, den langsomme båtens "tid til gode" blir ikke brukt opp før mål.

Forskjellen mellom de to båtene blir betydelig mindre med ToT-metoden enn ToD. Så regning med ToT blir riktigst her. Dette passer med at forutsetningen for ToT er oppfylt, men ikke for ToD.

Annerledes blir det hvis båtene Hallberg Rassey 342 og Sun Od 440 sammenlignes. Hvis disse to båtene seiler opp til sin rating, skulle båtene få samme korrigerte tid. Ingen vinner eller taper. Men slik blir det ikke.

Hvis vindstyrken er 8m/s

ToT-korrigert tid: SO vinner over HR med 545s

ToD.korrigert tid SO vinner over HR med 450s

Ved 8m/s avviker korrigert tid betydelig fra et likt resultat for båtene. Det er konsistent med vurderingen i avsnittet "Forskjell i fartsegenskaper".

Fordi ToD trekker fra et fast antall sekunder uansett om det blåser mye eller lite, blir straffen/belønningen altfor stor når vinden raser av gårde og seiltiden uansett blir kort.

Når vindstyrken er kjent
Når vindforholdene er kjent og bestemt, enten ved prediksjon (værmelding) før regattaen eller observasjon under regattaen, brukes metodene ToT og ToD som ellers. Men ratingtallet utledes nå ved at data hentes direkte fra ratingmatrisen for de reelle vindforholdene og den reelle løpsgeometrien. Vi kaller det "konstruert løp" (Constructed course). (Se egen artikkel om dette). Dermed blir i prinsippet både forholdstallet mellom båtfartene og tidsforskjellene per nautisk mil, ganske riktig. Så ToT og ToD skal gi lik rangering på resultatlisten - vel og merke - for båter som seiler opp til sin rating.

Noen feilkilder gjør at dette ikke stemmer helt i praksis. Både vindstyken på de enkelte leggene og vindretningene kan variere i tid, så de fastsatte vindforholdene stemmer ikke helt med virkeligheten. Det kan ogå reises spørsmål om i hvilken høyde over vannflaten målene skal registreres ved. osv.

I praksis seiler ingen båter opp til sin rating i en regatta, hele løpet sett under ett. I nesten alle regattaer fullfører båtene med lavere total gjennomsnittsfart enn hva ratingen tilsier. Selv de beste båtene seiler helt opp til sin rating bare på deler av leggene. Det totale løpet inneholder kanskje en uperfekt start, rundinger og stagvendinger der båtene mister fart, situasjoner der båtene må vike, seilskift og andre manøvre som senker gjennomsnittsfarten. Tll dette kommer miljøfaktorer som vindstyrke, uberegnelige strømforhold og bølger som bremser. Alt dette øker seilt tid. Vi kunne kalt det "tilleggstid", dvs. seilt tid som kommer i tillegg til den minimumstiden som ratingtallet krever. På klubbnivå, der "alle skal med", avviker den gjennomsnittlige båtfarten gjerne mye sammenliknet hva en kunne forvente med utgangspunkt i båtenes rating, fordi tilleggstiden ofte er stor.

Feilkilder gjør at beregning med ToT ogToD gir litt forskjellige resultater, selv med bruk av konstruert løp.

Sluttkommentar

Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvilken av de to metodene ToT og ToD som generelt bør brukes. Metodene gir korrigerte tider som er forskjellige. En og annen gang er forskjellene så store at det påvirker resultatlisten for regattaen. Hvilken metode som gir riktigst beregning avhenger av sammensetningen av båtene som konkurrerer og hvordan båtfarten avhenger av vindstyrken for disse. Ofte blir det riktig å regne med proporsjonalitet mellom båtene, men i noen tilfeller kan differanser være mer passende.

Betydningen av valg av metode blir større jo mer ratingtallene som brukes ikke passer til vindforholdene under seilasen. Metodevalget får derfor størst betydning ved bruk av enkle singeltall-modeller, og mindre betydning når mer presise ratingtall benyttes, slik det kan gjøres med konstruert løp.

Ved sammenlikning av metodene peker andre kilder ofte på:

- ToD er avhengig av et nøyaktig mål på løpets lengde. Unøyaktig mål gir tilsvarende unøyaktig korrigering av tid. Dette gjør spesielt avkorting av løp problematisk.
- Ved fallende vind eller når der er perioder med vindstille, slik at seilasen tar lang tid, vil langsomme båter tape ved at tiden de har til gode under ToD ikke kompenserer tilstrekkelig.

ToD er den opprinnelige metoden for tidskorreksjon. Den ble benyttet ved både den europeiske International Rule, (Metre Rule / R-regelen) og den amerikanske Universal Rule i første halvdel av 1900-tallet. ToD har vært brukt i mer enn 100 år. Scandicap, som var i bruk i Norge til langt utpå 1980-tallet, benyttet også ToD. Det var først med introduksjonen av LYS rundt 1990, at ToT fant sin vei inn i norske seilmiljø. ToD har fortsatt en sterk stilling, først og fremst i USA der PHRF er et utbredt system for klubb-regattaer. Men også mange andre land benytter ToD. (Blant annet brukes ToD i Dansk Handicap.) Det er i hovedsak to grunner til dette:

ToD gjør det enkelt for seilerne å holde rede på stillingen i forhold til konkurrentene under kappseilingen. Allerede før start vet båt A at den har et gitt antall sekunder "til gode" i forhold til konkurrenten båt B. Tidsforskjellene kan leses ut av et «scratch sheet» som utarbeides for regattaen. Dette skaper spenning og engasjement og er et viktig psykologisk moment. Noen ganger påvirker det strategien.
Seilmiljø der ToD benyttes, stimulerer og bidrar til at metoden opprettholdes. Metoden er "inngrodd i kulturen". En vanskelig mental omlegging må til før forståelse og intuisjon for ToT er på plass for seilere som er vant med ToD. Og vice versa.

NOR Rating fører videre ToT-tradisjonen fra LYS. Krav til bruk av ToT er ført inn i NOR Rating Regler. Der er to grunner til dette:

Stikkprøver tyder på at ToT i våre regattaer gir riktigst resultat.
Norske seilere er overveiende mer fortrolig med ToT enn ToD. Å innføre blandet bruk vil være uheldig.

Google Sites

Report abuse

Tid-på-tid versus tid-på-distanse

Eksempel på forholdstall og tidsforskjeller

Sluttkommentar

Følg oss på Facebook:

Spørsmål om målebrevet:
maalebrev@norgesseilforbund.org
Tlf.: +47 21 02 90 00

Tid-på-tid versus tid-på-distanse

Eksempel på forholdstall og tidsforskjeller

Sluttkommentar

Følg oss på Facebook:

Spørsmål om målebrevet:maalebrev@norgesseilforbund.orgTlf.: +47 21 02 90 00

Spørsmål om målebrevet:
maalebrev@norgesseilforbund.org
Tlf.: +47 21 02 90 00