Search this site
Embedded Files
NOR Rating
  • Forsiden
  • For Seilerne
    • NOR Rating regatta
    • Spørsmål og svar
    • Finn regatta
    • Seminarer
  • For Arrangører
    • Arrangere NOR Rating regatta
      • Arrangere i samsvar med Kappseilingsreglene
      • Sjøveisreglene
      • Klassedeling
      • Enkel kunngjøring
      • Sikkerhet
      • Resultatberegning metode
      • Resultatprogram
    • Regattavarianter
      • Harestart
      • Gunderstart
      • Virtuelle merker
    • Norgesmesterskap
  • Regattaskolen
    • Introduksjon
      • Hva skjer ?
      • Ordene vi bruker
    • Grunnleggende
      • Med ulike båter
      • Registrering og Målebrev
      • Forberedelse
      • På regattabanen
      • Litt om lover og regler
    • Videregående
      • Terminologi
      • Målebrev-introduksjon
      • Kunngjøringen
      • Seilingsbestemmelsene
      • Sikkerhet
      • Baneseilas distanseseilas havseilas
      • Starten
      • Bidevind
      • Slør og lens
      • Seiltrim
      • Manøvrer
      • Protest og straff
    • Faglige artikler
      • Fra rating til resultat
      • Avansert resultatberegning
      • Forseil og spinnaker - registrering og bruk
      • Trippeltall
      • Polardiagram
      • Club-målebrev og NOR rating
      • Måling av deplasement og stabilitet,
      • Betydningen av mannskapsvekt
      • Spredning i resultater
      • Sensitivitet i VPP-beregninger
      • Glatt skrog
      • Tid på Tid og Tid på Distanse
      • VPP forklart
      • Respittreglenes historie
      • Landsregattaen i Stavanger 1868
  • Målebrevet
    • Gyldige målebrev
    • Dette må skipperne vite
    • Kjøpe målebrev - steg for steg
    • Tema ved kjøp av målebrev
    • Hva betyr målebrevet?
    • Om måling av båter
    • Samsvar med målebrevet
    • Målere i Norge
    • Måleparametere
  • Om oss
    • Styret
    • Kontakt oss
    • Hva er NOR Rating
    • NOR Ratings myndighet
    • Vedtekter og regler
      • Lov for NOR Rating
      • NOR Rating Regler
      • Enkel sikkerhetsforskrift
      • NOR Rating NM-retningslinjer
      • Samarbeidsavtalen
    • Årsmøter
      • Årsmøtet i 2025
        • Årsberetning for 2024
        • Handlingsplan for 2025
        • Regnskap for 2024
        • Valgkomitéens innstilling
        • Referar fra årsmøtet 2025smøtet 2025
  • Media
NOR Rating

REGATTASKOLEN

Ordene vi bruker


For å kommunisere effektivt, må alle forstå språket ombord. Her er noen ofte brukte begrep: 


Masten holdes på plass av wire eller stålstenger. Forstag og akterstag støtter masten i lengderetningen av båten. I tvers-retning har vi vant på hver side. Større båter har overvant og flere undervant og gjerne flere par salingshorn som stikker ut til siden på masten. Storseilsbommen (eller bare bommen) er festet til masten og strekker seg over hytten og cockpit. 

Storseilet heises bak masten, forseil foran masten. 
Forseil som festes langsetter forstaget og strekker seg bakover omtrent til masten kalles fokk. Strekker det seg lenger bakover og  "overlapper" storseilet kalles det genoa. Nyere seilbåter har ofte ikke genoa, bare en fokk. Det finnes også forseil som ikke er festet til forstaget, bare i toppen og med det nedre hjørnet i baugen. Dette er seil "satt flygende".

Spinnaker er en egen kategori store, flygende seil. Spinnakeren kan være symmetrisk og trenger da en spinnakerbom til å skyve et hjørne ut mot vinden. Eller den kan være asymmetrisk. I så fall festes det fremre hjørnet i baugen av båten, gjerne i et baugspyd.


Forseil og spinnaker. Det er mange varianter av seil som heises foran masten. 

Fall er linene som seilene heises opp og ned med. Vanligvis vil der være et storseilfall, et fokkefall eller genoafall og et spinnakerfall. Noen båter har flere fall. Skjøter er liner til å styre seilene med. Storseilskjøtet styrer storseilet og tilsvarende gjelder for fokk, genoa og spinnaker.   

Lik er kanten på et seil. Av dette får vi forlik, akterlik og underlik. På storseilet sier vi gjerne mastelik og bomlik. Symmetrisk spinnaker har sidelik og underlik (eller fotlik).

Både fall og skjøter kan være tunge å dra inn for hånd. Vi bruker vinsj til å hjelpe oss. Etter at vi har vinsjet inn, setter vi fast linen i en kileformet ring på toppen av vinsjen, hvis vi har en selvskjøtende vinsj. Dette er vanlig for vinsjer som brukes på skjøter. Skjøtevinsjer er ofte plassert på sidene av cockpit. Vinsjer som brukes til fall er ofte ikke selvskjøtende, de krever at linen settes fast på annen måte. Det er vanlig å bruke en avlaster også kalt kløtsj. Disse må vi også bruke hvis en og samme vinsj skal kunne bytte mellom forskjellige tau som skal hales inn. Vinsjer til fall er ofte plassert på hyttetaket i forkant av cockpit. Eldre båter kan ha en eller flere fallvinsjer montert på masten. 

For liner som kan trekkes inn med håndmakt, benytter vi ofte en cleat i stedet for kløtsj. Med en cleat kan vi bruke begge hendene på linen og låse eller frigjøre den ved å trekke nedover eller oppover. Cleat anvendes ofte på trimliner som brukes til å justere seilene.

SGP


NOR Rating
styret@norrating.org 

Vipps:  92 28 48
Org nr. 989 977 741

Følg oss på Facebook:

Facebook

Spørsmål om målebrevet:
maalebrev@norgesseilforbund.org
Tlf.: +47 21 02 90 00

Google Sites
Report abuse
Page details
Page updated
Google Sites
Report abuse