Fra rating til resultat

Stig Gard Paulsen  -  NOR Rating          Sist oppdatert 25.8.2026

I en NOR Rating regatta konkurrerer båter med ulike fartsegenskaper. For å gjøre kappseilingen rettferdig, blir båtene tildelt ratingtall som brukes til å korrigere seilt tid. Med korrigert tid kan båtenes prestasjon sammenlignes. Artikkelen viser hvordan forskjellige ratingtall lages og regattaresultatene beregnes. 

Ratingfart

I NOR Rating blir den raskeste farten som en båt kan oppnå, beregnet av et dataprogram (ORC VPP). Dette er ratingfarten, "Rated boat velocity". Den forutsetter at båten seiles optimalt. Holder båten denne farten, sier vi at den seiler «opp til sin rating». Dataprogrammet tar utgangspunkt i alle målene som er viktige for båtens fartsegenskaper.

Ratingfarten vil avhenge av vindforholdene, dvs. hvilke vindvinkler og vindstyrker båten seiler under. Farten kan fremstilles i en matrise (tabell), slik det går fram av eksemplet nedenfor. Ratingmatrisen finnes på første side i båtens målebrev.

Gjennomsnittsfart

Basert på ratingmatrisen kan vi finne gjennomsnittsfarten for en båt i en gitt regatta, hvis båten seiler opp til sin rating. Denne gjennomsnittsfarten er avhengig av hvor lange kryss-, slør- og lenseleggene er og hvor sterk vinden er under seilasen. Raskeste gjennomsnittsfart for en båt beregnes altså for en bestemt løpsgeometri og bestemte vindforhold. 

Ratingtall

Ratingtallene uttrykker båtens fartspotensial, dvs. hvilken fart båten skal kunne oppnå i en regatta. Vi bruker ratingtallene til å korrigere båtenes seilt tid slik at sammenligningen med båter med andre fartsegenskaper blir rettferdig.   

Til tidskorrigering kunne vi ha benyttet den beregnede, raskeste gjennomsnittsfarten. Men det er mer hensiktsmessig å benytte ratingtall. Disse finner vi ved å dividere beregnet raskeste gjennomsnittsfart med 6 knop. Ratingtallene blir da ubenevnte tall, med verdier vanligvis mellom 0,70 og 1,30. Båter med høyere rating enn 1,00, fullfører løpet med raskere gjennomsnittsfart enn 6 knop, og motsatt for rating lavere enn 1,00.  At vi konverterer gjennomsnittsfart til ratingtall ved å dividere med akkurat 6 knop, er ikke et resultat av et logisk resonnement, men en vedtatt konvensjon. 

Hvordan vi korrigerer seilt tid ved hjelp av ratingtallene er nærmere omtalt nedenfor i avsnittet "Beregning av regattaresultat".

Standardmodeller

For å lage nyttige ratingtall, tar vi utgangspunkt i noen faste, standardiserte løps-geometrier. Videre benytter vi faste sett av vindstyrker. Avsnittet nedenfor, "Riktig beregning av vektet gjennomsnitt", viser hvordan vi rent teknisk regner ut veiet gjennomsnittlig fart og dermed ratingtall.

Forskjellige modeller for løpsgeometri og vindstyrker gir dermed forskjellige ratingtall. Jo bedre modellen likner forholdene i den virkelige regattaen, dess riktigere blir ratingtallene og dermed resultatberegningene for kappseilingen.

I NOR Rating kan vi velge mellom fire forskjellige løpsgeometrier, altså fire forskjellige vindvinkelmodeller: Sirkelløp, Pølsebane, Motvind og Medvind. Videre brukes fire forskjellige vindstyrkemodeller: Singeltall (ett og samme ratingtall brukes ved alle vindstyrker), Trippeltall svak vind, Trippeltall mellomvind og Trippeltall sterk vind. Modellene er beskrevet nedenfor. 

Distanseseilas singeltall (APH) benyttes når det ønskes en enkel, beregning av regattaresultater for løp som består av flere forskjellige vindvinkler, eller når vindforholdene er ukjent. APH brukes også til enkel sammenlikning av båters generelle fartsegenskaper. APH står oppført på alle ORC målebrev, øverst til høgre på første side (APH ToT).  

Merk: Betegnelser som "Distanseseilas" , "Coastal/Long Distance", "Inshore", "Offshore" er ikke entydige og kan ha litt forskjellig definisjon fra land til land. Ratingtall med slike betegnelser er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbare. Hvert land må klargjøre hvilken modell som ligger til grunn for sine nasjonale ratingtall.  

Motvind og medvind

Egne ratingtall kan beregnes med forutsetningen at vinden i en seilas for det meste bare er motvind eller bare medvind. Slik er det ofte når start og mål er i hver sin ende av et langt, forholdsvis rett løp og vindretningen ikke varierer dramatisk over området. For å gjøre ratingtallene «robust», tas det hensyn til vindvinkler over en større vinkelsektor enn bare rett mot eller rett med vinden. 

Motvind legger vekt på båtfarten ved vinkler som ville bli betegnet som kryss eller rom kryss. Kryss med ren bidevind (Kryss VMG) utgjør 50%, mens båtfarten ved rommere kryssvinkler utgjør 40%.

Medvind legger vekt på vindvinkler der det vanligvis benyttes spinnaker. Her utgjør platt lens (Lens VMG) 40%, mens båtfarten ved andre spinnakervinkler utgjør 50%. 

Motvind-modellen inkluderer 10% båtfart ved lens VMG og medvindmodellen inkluderer 10% båtfart ved kryss VMG. Dette er laget slik fordi det i mange enveisløp er et lite stykke som har en ganske annen retning enn hovedparten av løpet.

Dermed blir vindvinkelmodellene slik:

Ratingtallene bør være sammenlignbare md APH.  Derfor benyttes All Purpose- vindstyrkemodell. Se avsnittet over om Singeltall for distanseseilas.

Motvind og Medvind vindvinkelmodell i kombinasjon med All Purpose vindstyrkemodell, altså Motvind singeltall og Medvind singeltall, er vist i Vedlegg 1. (Se bakerst i denne artikkelen)

Merk: Ratingtallene som er oppgitt i målebrevet (2024) under benevningen Motvind og Medvind, bruker ikke All Purpose vindstyrkemodellen. Dessuten forutsetts en banegeometri med vindvinkler som endrer seg etter vindstyrken («dynamisk modell»). Tallene i målebrevet for Motvind og Medvind blir derfor ikke sammenlignbare med de øvrige ratingtallene i målebrevet.  De underliggende modellene, Predominantly Upwind og Downwind avviker fra Motvind og Medvind. Modellene er vist i Vedlegg 4.

Trippeltall

I stedet for å beregne bare ett ratingtall som skal gjelde alle vindstyrker, kan vi lage ratingtall for begrensede bånd av vindstyrker. «Trippeltall» betyr at vi kan velge mellom tre ulike vindstyrkemodeller; én for Svak vind, én for Mellomvind vind og én for Sterk vind.

Svak vind har tyngdepunkt ved 3,5 m/s, Middels vind ved 5,75 m/s og Sterk vind ved 8,5 m/s.

Trippeltall vindstyrkemodellene kan kombineres med hver av de fire forskjellige vindvinkelmodellene. Slik får vi trippeltall for distanseseilas (sirkelløp), pølsebane, motvind og medvind.

Når de brukes rett, vil trippeltall gi betydelig bedre nøyaktighet enn singeltall. Ved svak vind, og sterk vind trer båtenes svakvind- og sterkvind-egenskaper fram. Trippeltallene tar hensyn til dette.

Vektene i Trippeltall-modellene finner vi ved å multiplisere vektene i vindvinkelmodellen med vektene i trippeltall-vindstyrkemodellene.

For Pølsebane er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 2. (Se bakerst i denne artikkelen)  

For Motvind og Medvind er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 3. (Se bakerst i denne artikkelen.)

Merk: Trippeltallene for Motvind og Medvind i samsvar med Vedlegg 3, er ikke oppgitt i målebrevet for 2024. Noen liknende ratingtall finnes i USA-målebrevene. Men disse tallene (Predominant Upwind og Downwind) hentes fra en 5-delt vindstyrkemodell og 3-delt vindvinkelmodell, og avviker derfor noe fra trippeltallene i modellene vist ovenfor. 

Konstruert løp

Det er praktisk og effektivt å bruke standardmodeller, slik det er gjennomgått i avsnittene ovenfor. Men i den grad modellene ikke passer de virkelige forholdene i regattaen, introduserer beregningene større eller mindre feil i korrigert tid. 

Alternativet er at vi for hver regatta konstruerer en modell som nøyaktig svarer til det virkelige løpet.  

Fremgangsmåten kan være slik: Vi deler løpet inn i legger der vi for hver legg kjenner lengde, vindstyrke og vindvinkel. Med dette utgangspunktet kan ratingfarten for hver legg hentes fra ratingmatrisen/polardiagrammet. Deretter beregnes hvor lenge båten seiler på de enkelte leggene (tid= fart x vei). Deler vi nå summen av alle lengdene (= løpets totale lengde) på summen av alle tidene (= total seilt tid), får vi gjennomsnittsfarten for en båt som har seilt opp til sin rating. 

Vi kan nå finne et eksakt ToT-ratingtall for hver båt ved å dividere gjennomsnittsfarten med 6 knop. Disse ratingtallene er da skreddersydd for den bestemte regattaen. Feilene vi får ved å bruke standardmodeller, som bare omtrentlig passer de reelle forholdene under seilasen, blir dermed borte.    

Frengangsmåten heter konstruert løp. Den forutsetter at vi har metoder til å bestemme de reelle vindstyrkene og vindvinklene for regattaen. Dette er nærmere omtalt i artikkelen "Konstruert løp".  

En ytterligere forbedring av fremgangsmåten er å benytte værruting som i konseptet ORC Weather Routing Scoring (WRS). Her tas det hensyn til vær- og strømdata der den enkelte båt til enhver tid befinner seg hvis den seiler optimalt. WRS er særlig anvendbar i lange distanseseilaser der vindforholdene over tid utvikler seg ulikt for båter med forskjellige fartsegenskaper. Et eget program, RaceFlow, er utviklet for å ta hånd om beregningene.

Merk: At vi deler med 6 knop er i samsvar med slik vi fastsetter ratingtallene for standardgeometriene. Ved WRS divideres ikke raskeste gjennomsnittsfart med 6 knop, men vanligvis med det tallet som gir raskeste båt ratingtall 1,00. Tallet vi dividerer med vil da bli forskjellig fra regatta til regatta.