Fra rating til resultat

Stig Gard Paulsen - NOR Rating Sist justert 04.10.2026

I en NOR Rating regatta konkurrerer båter med ulike fartsegenskaper. For å gjøre kappseilingen rettferdig, blir båtene tildelt ratingtall som brukes til å korrigere seilt tid. Med korrigert tid kan båtenes prestasjon sammenlignes. Artikkelen viser hvordan ratingtall lages og regattaresultatene beregnes.

Ratingfart

I NOR Rating blir den høyeste farten som en seilbåt kan oppnå, beregnet av et dataprogram (ORC VPP), med utgangspunkt i båtmålene som er viktige for fartsegenskapene. Den maksimale farten benevnes som "ratingfarten" - "Rated boat velocity". Den forutsetter at båten seiles optimalt. Holder båten denne farten, sier vi at den seiler "opp til sin rating".

Ratingfarten avhenger av hvilken vindvinkel og vindstyrke båten seiler under. Dette kan fremstilles i en matrise (tabell), slik det går fram av eksemplet nedenfor. Ratingmatrisen finnes på første side i båtens målebrev.

Ratingfarten er beregnet for 10 forskjellige vindvinkler i kombinasjon med 9 forskjellige vindstyrker.

Farten er gitt i knop (kt). Også vindstyrken er her gitt i knop. Meteorologene bruker helst vindstyrke målt i meter per sekund. 1m/s ≈ 2kt

Gjennomsnittsfart

Gjennomsnittsfarten ved en seilas er definert som: Løpets totale lengde dividert med total tid for å seile løpet. Den vanligste måleenheten er knop (nautisk mil per time).

Løpets totale lengde er summen av de enkelte leggenes lengder. Total tid for å seile løpet vil være summen av seilt tid for hver av leggene. Den raskeste gjennomsnittsfarten får vi hvis båtene seiler opp til sin rating på hver legg. Ratingfarten for leggene henter vi fra ratingmatrisen.

Ratingtall

Ratingtallene skal uttrykke båtenes fartspotensial. Vi bruker ratingtallene til å korrigere båtenes seilt tid i regattaen, slik at sammenligningen mellom båter med forskjellige fartsegenskaper blir rettferdig.

Korreksjonen skal være slik at alle båtene i regattaen får samme korrigert tid, om de seiler opp til sin rating. Til dette trenger vi å vite hvor fort den enkelte båt i teorien kan seile løpet. Vi kunne benyttet den beregnede, raskeste gjennomsnittsfarten for hver båt som en faktor når vi korrigerer. Men det er mer hensiktsmessig å benytte ratingtall. Ratingtallene får vi ved å dividere beregnet raskeste gjennomsnittsfart med 6 knop. Ratingtallene blir da ubenevnte tall, med verdier vanligvis mellom 0,70 og 1,30. En båt med rating 1,00 skal altså holde en gjennomsnittsfart på 6 knop over løpet, hvis den seiler opp til sin rating.

At vi konverterer gjennomsnittsfart til ratingtall ved å dividere med akkurat 6 knop, er ikke en følge av et logisk resonnement, men en vedtatt konvensjon. Andre faktorer er i bruk i enkelte andre sammenhenger. Hvis vi dividerer med noe annet enn 6 knop for en regatta, vil avstanden i korrigert tid mellom båtene endres. Men rekkefølgen av resultatene vil forbli den samme.

I noen sammenhenger brukes betegnelsen Time Correction Factor - TCF - i stedet for ratingtall. "Måltall", eller "måletall" forekommer også.

Hvordan vi korrigerer seilt tid ved hjelp av ratingtallene er nærmere omtalt i avsnittet "Beregning av regattaresultat" i siste del av denne artikkelen.

Standardmodeller

For å lage praktiske ratingtall, tar vi utgangspunkt i noen faste, standardiserte løps-geometrier og noen faste sett av vindstyrker. Avsnittet "Riktig beregning av veiet gjennomsnitt", viser hvordan vi kombinerer geometri- og vindstyrkemodeller for å regner ut raskeste gjennomsnittsfart og dermed ratingtall.

Forskjellige kombinasjoner av modeller for løpsgeometri og vindstyrker gir forskjellige ratingtall. Jo bedre modellene likner forholdene i den virkelige regattaen de skal gjelde for, dess riktigere blir ratingtallene og dermed resultatene.

I NOR Rating kan vi velge mellom flere forskjellige løpsgeometrier, altså vindvinkelmodeller: Sirkelløp, Pølsebane, Motvind og Medvind, eventuelt også en modell for vind bare fra siden - Sidevind. Disse geometrimodellene kan kombineres med fire forskjellige vindstyrkemodeller: Singeltall, der ett og samme ratingtall skal dekke alle vindstyrker. Og Trippeltall, som egentilg er tre ulike modeller, nemlig: Trippeltall svak vind, Trippeltall mellomvind og Trippeltall sterk vind. Modellene er beskrevet nedenfor.

Distanseseilas singeltall ( APH )

Vindvinkelmodellen for ratingtallet Distanseseilas (All Purpose Handicap - APH), forutsetter at det langs løpet kommer like mye vind fra enhver retning, fra 0 grader til 360 grader, dvs. at alle vindvinkler blir tillagt lik vekt ved beregningen av gjennomsnittsfarten. Modellen blir gjerne fremstilt som et "sirkelløp", dvs som seiling rundt en sirkelrund øy, én komplett runde tilbake til start. (Vinden over øya forutsettes å ha konstant retning.)

Som vindstyrkemodell benyttes et veiet gjennomsnitt av vindstyrker mellom 3m/s og 10m/s. Vindstyrken 6m/s skal veie tyngst. Men også vindstyrkene over og under dette tillegges noe vekt. Se tabellen.

Vekting av vindstyrke skal forstås som fordeling over seilt distanse, ikke over seilt tid. Det er gjort nærmere rede for dette i avsnittet: "Riktig beregning av vektet gjennomsnitt".

Distanseseilas singeltall (APH) benyttes når det ønskes en enkel, beregning av regattaresultater for løp som består av flere forskjellige vindvinkler, eller når vindforholdene er ukjent. APH brukes også til enkel sammenlikning av båters generelle fartsegenskaper. APH står oppført på alle ORC målebrev, øverst til høgre på første side (APH ToT).

Pølsebane singeltall

På en pølsebane går løpet fra startlinjen beint mot vinden til et rundingsmerke («toppmerket») og deretter tilbake, beint med vinden, til mål ved startlinjen. (Ofte gjentatt 1 gang.) Når båtene slik bare skal seile kryss (vindvinkel 0 grader) og lens (vindvinkel 180 grader) i like lengder og ingen mellomvinkler, blir vindvinkelmodellen enkel.

Vindstyrkemodellen som brukes i singeltall for pølsebane, er den samme som for APH. Den fulle beregningsmodellen for Pølsebane singeltall blir derfor kombinasjonen Pølsebane vindvinkelmodell og distanseseilas (All Purpose) vindstyrkemodell. Dette er vist i tabellen nedenfor. Den viser hvilken vekt de forskjellige kombinasjonene av vindvinkel og vindstyrke skal ha, når vi beregner det veiede gjennomsnittet for båtfarten.

Merk: Betegnelser som "Distanseseilas" , "Coastal/Long Distance", "Inshore", "Offshore" er ikke entydige og kan ha litt forskjellig definisjon fra land til land. Ratingtall med slike betegnelser er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbare. Hvert land må klargjøre hvilken modell som ligger til grunn for sine nasjonale ratingtall.

Motvind, medvind og sidevind

Egne ratingtall kan beregnes med forutsetningen at vinden i en seilas for det meste bare er motvind, bare medvind eller bare vind fra siden. Slik er det ofte når start og mål er i hver sin ende av et langt, forholdsvis rett løp og vindretningen ikke varierer mye over området. For å gjøre ratingtallene «robust», tas det hensyn til vindvinkler over en større vinkelsektor enn bare rett mot eller rett med vinden, eller bare vind 90 grader på kursen som seiles.

Motvind legger vekt på vinkler som ville bli betegnet som kryss eller rom kryss. Kryss med ren bidevind (Kryss VMG) utgjør 50%, mens båtfarten ved rommere kryssvinkler utgjør 40%.

Medvind legger vekt på vindvinkler der det vanligvis benyttes spinnaker. Her utgjør platt lens (Lens VMG) 40%, mens båtfarten ved andre spinnakervinkler utgjør 50%.

Sidevind fordeler vinden mellom 60 grader og 120 grader, med mest vekt på 90 grader.

Motvind-modellen inkluderer 10% lens VMG og medvindmodellen inkluderer 10% kryss VMG. Dette er laget slik fordi det i mange enveisløp er et lite stykke som har en ganske annen retning enn hovedparten av løpet.

Dermed blir vindvinkelmodellene slik:

Ratingtallene bør være sammenlignbare md APH. Derfor benyttes All Purpose- vindstyrkemodell. Se avsnittet over om Singeltall for distanseseilas.

Motvind, Medvind og Sidevind vindvinkelmodell i kombinasjon med All Purpose vindstyrkemodell, gir Motvind singeltall, Medvind singeltall og Sidevind singeltall. Disse er vist i Vedlegg 1. (Se nederst i denne artikkelen)

Merk: Ratingtallene som er oppgitt i målebrevet (2026) under benevningen Motvind og Medvind, bruker ikke All Purpose vindstyrkemodellen. Dessuten forutsetts en banegeometri med vindvinkler som endrer seg etter vindstyrken. Tallene i målebrevet for Motvind og Medvind blir derfor ikke sammenlignbare med de øvrige ratingtallene i målebrevet. De underliggende modellene, Predominantly Upwind og Downwind avviker fra Motvind og Medvind. Disse modellene er vist i Vedlegg 4.

Trippeltall

I stedet for å benytte bare ett ratingtall som skal gjelde alle vindstyrker, kan vi lage ratingtall for begrensede bånd av vindstyrker. «Trippeltall» betyr et sett på tre ratingtall basert på hver sin vindstyrkemodel: én for Svak vind, én for Mellomvind vind og én for Sterk vind.

Svak vind brukes ved vind under 4,5 m/s.
Mellomvind brukes ved vind 4,5 m/s - 7 m/s.
Sterk vind brukes ved vind over 7m/s.

Trippeltall-vindstyrkemodellene kan kombineres med hver av de forskjellige vindvinkelmodellene. Slik får vi trippeltall for distanseseilas (sirkelløp), pølsebane, motvind og medvind (og eventuelt sidevind).

Når de brukes rett, vil trippeltall gi betydelig bedre nøyaktighet enn singeltall. Ved svak vind, og sterk vind trer båtenes svakvind- og sterkvind-egenskaper fram. Trippeltallene tar hensyn til dette.

Vektene i Trippeltall-modellene finner vi ved å multiplisere vektene i vindvinkelmodellen med vektene i trippeltall-vindstyrkemodellene.

For Pølsebane er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 2. (Se nederst i denne artikkelen)

For Motvind, Medvind og Sidevind er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 3. (Se nederst i denne artikkelen.)

Programmet ORC-VPP beregner også Distanseseilas trippeltall med kombinasjonen sirkelgeometri og vindstyrkemodellene ovenfor.

Merk: Trippeltallene for Motvind og Medvind i samsvar med Vedlegg 3, er ikke oppgitt i målebrevet for 2026. Noen liknende ratingtall finnes i USA-målebrevene. Men disse tallene (Predominant Upwind og Downwind) hentes fra en 5-delt vindstyrkemodell og 3-delt vindvinkelmodell, og avviker derfor noe fra trippeltallene i modellene vist ovenfor.

Konstruert løp

Det er praktisk og effektivt å bruke standardmodeller, slik det er gjennomgått i avsnittene ovenfor. Men i den grad modellene ikke passer forholdene i den virkelige regattaen, introduserer beregningene større eller mindre feil i korrigert tid.

Alternativet er at vi for den enkelte regatta konstruerer en modell som nøyaktig svarer til det virkelige løpet.

Fremgangsmåten er i prinsippet slik: Vi deler løpet inn i legger der vi for hver legg kjenner lengde, vindstyrke og vindvinkel. Med dette utgangspunktet kan ratingfarten for hver legg hentes fra ratingmatrisen/polardiagrammet. Deretter beregnes hvor lenge båten skal seile på de enkelte leggene (tid=vei/fart). Deler vi nå summen av alle lengdene (= løpets totale lengde) på summen av alle tidene (= total seilt tid), får vi gjennomsnittsfarten for en båt som har seilt opp til sin rating over hele løpet.

Dermed får vi et eksakt ratingtall for hver båt når vi dividerer den maksimale gjennomsnittsfarten med 6 knop. Disse ratingtallene er da skreddersydd for den bestemte regattaen. Feilene vi får ved å bruke standardmodeller, som bare omtrentlig passer de reelle forholdene under seilasen, blir borte.

Frengangsmåten heter konstruert løp. Den forutsetter at vi har metoder til å bestemme vindstyrkene og vindvinklene for leggene i regattaen. Dette er nærmere omtalt i artikkelen "Konstruert løp".

En best mulig bestemmelse av vindforholdene får vi ved å benytte værruting, som i konseptet ORC Weather Routing Scoring (WRS). Her tas det hensyn til vær- og strømdata der den enkelte båt til enhver tid befinner seg hvis den seiler optimalt. WRS er særlig anvendbar i lange distanseseilaser der vindforholdene over tid utvikler seg ulikt for båter med forskjellige fartsegenskaper. Et eget program, RaceFlow, er utarbeidet for å ta hånd om beregningene.

Merk: At vi deler med 6 knop er i samsvar med slik vi fastsetter ratingtallene for standardmodellene. Ved WRS divideres ikke raskeste gjennomsnittsfart nødvendigvis med 6 knop. Her brukes gjerne å dividere med farten som gir raskeste båt ratingtall 1,00. Tallet vi dividerer med vil da bli forskjellig fra regatta til regatta.

Beregning av regattaresultat

Fremgangsmåten for å beregne resultatet av kappseilingen er enkel. Hver av metodene som er gjennomgått ovenfor, gir et ratingtall som skal gjelde den enkelte båten i den aktuelle seilasen. Hver båts tid fra startsignalet til målgang, korrigeres ved å multiplisere seilt tid med dette ratingtallet. Lavest korrigert tid gir høyest plassering på resultatlisten.

Kjernen i metoden er prinsippet at båter som i en og samme seilas seiler opp til sin rating, skal få samme korrigerte tid.

Beregningen blir altså slik:

Korrigert tid i sekunder = Seilt tid i sekunder x ratingtallet.

Metoden kalles Tid-på-tid (ToT). Den brukes i NOR Rating regattaer. Ratingtallet kan også betegnes som tidskorreksjonsfaktoren (TCF).

På resultatlisten er det vanlig å oppgi seilt tid og korrigert tid i timer, minutter og sekunder, samt ratingtallet (TCF).

Det finnes også en metode kalt Tid-på-Distanse (ToD). Denne har vært mye brukt i USA og tidligere i Norge. De to beregningsmetodene ToT og ToD er nærmere beskrevet og sammenlignet i en egen artikkel: “Tid på Tid og Tid på Distanse”.

Riktig beregning av veiet gjennomsnitt

Fart som sekunder per nautisk mil

I stedet for å måle fart i knop, kan fart alternativt oppgis i sekunder per nautisk mil (s/nm). Jo større fart, dess færre sekunder. På side 2 i målebrevet er ratingfarten gitt på denne s/nm-formen. Omregningen er enkel:

3600 / fart gitt i knop = fart som s/nm.

3600 / fart gitt som s/nm = fart i knop.

Veiet gjennomsnitt

I modellene som legges til grunn for ratingtallene, benyttes veiet gjennomsnitt (eller vektet gjennomsnitt). Uttrykket brukes generelt om beregning av gjennomsnitt med summering av ledd der leddene skal ha forskjellig vekt gitt med en faktor eller prosentandel. Men situasjonen er ikke alltid entydig beskrevet. Dette kan illustreres med en sammenligning av de to eksmplene nedenfor:

Eksempel: Vekting over distanse

En båt seiler:
5 knop (720 s/nm) i 6 m/s vind
6 knop (600 s/nm) i 10m/s vind
Videre skal gjelde :
50% av veien blåser 6m/s vind og
50% av veien blåser 10m/s vind.

Hva blir gjennomsnittsfarten ?

Vi regner slik:

På 50% av veien (1/2nm) bruker båten 50% x 720s = 360s
På 50% av veien (1/2nm) bruker båten 50% x 600s = 300s
Når 1 nm er seilt har båten seilt i 660s

Gjennomsnittsfarten blir altså 660 s/nm = 5,45knop

Eksempel. Vekting over tid

En båt seiler:
5 knop (720 s/nm) i 6 m/s vind
6 knop (600 s/nm) i 10m/s vind
Videre skal gjelde:
50% av tiden blåser 6m/s vind og
50% av tiden blåser 10m/s vind.

Hva blir gjennomsnittsfarten ?

Vi regner slik:

I 50% av tiden (1/2 time) seiler båten 50% x 5nm/t = 2,50nm
I 50% av tiden (1/2 time) seiler båten 50% x 6nm/t = 3,00nm
Når 1 time er seilt, har båten seilt 5,5nm

Gjennomsnittsfarten blir altså 5,50nm/t = 5,50knop

Det blir altså en forskjell om vi vekter båtfarten med hensyn til distanse eller tid. Hvis vi har en vindmodell der det heter at båtfarten skal fordeles eller vektes 50/50 på de to vinstyrkene 6m/s og 10m/s, så må det presiseres hvordan dette skal oppfattes. Skal vi regne 6m/s på 50% av veien og 10m/s på 50% av veien, eller skal vi regne 6m/s på 50% av tiden og 10m/s på 50% av tiden ?

I NOR Rating skal regning med vekting av båtfart for å finne total seilt tid eller gjennomnittsfart, oppfattes som vekting mht. distanse, om ikke annet er eksplisitt uttrykt. Alle tabeller som definerer de ulike modellene for beregning av ratingtall, skal forstås og brukes som vekting over distanse, slik det er vist i det første av de to eksemplene ovenfor.

Eksempel 1: Vekting med leggenes lengder.

I et løp på totalt 4,0nm holder en båt denne farten:
5 knop på en legg med lengde 2,3nm, 6 knop på en legg med lengde 1,7nm

Hva blir gjennomsnittsfarten ?

Vi regner slik:

5 knop svarer til 3600/5 = 720s/nm 6 knop svarer til 3600/6= 600 s/nm
Tiden brukt på løpet blir (720s x 2,3) + (600s x 1,7) = 1656s + 1020s = 2676s
Gjennomsnittlig s/nm blir 2676s/4nm = 669 s/nm. Dette svarer til 3600/ 669s/nm = 5,38 knop

Gjennomsnittsfarten blir altså 5,38 knop

Eksempel 2: Vekting med trippeltall vindstyrkemodell.

Trippeltall for Mellomvind vektlegger båtfarten ved 4, 5, 6 og 7 m/s med hhv. 8,34%, 33,33%, 33,33%. og 25%. Basert på løpets geometri (vindvinkelmodell) og ratingmatrisen er det allerede beregnet at maksimal båtfart blir 562s/nm ved 4m/s vind, 518s/nm ved 5 m/s vind, 495s/nm ved 6 m/s vind og 478s/nm ved 7 m/s vind.

Hva blir ratingtallet (TCF) for regattaen?

Vi regner slik:

Veiet gjennomsnittlig tid for en nautisk mil med Trippeltall Mellomvind blir:
(8,34% x 562s) + (33,33% x 518s) + (33,33% x 495s) + (25% x 478s) = 504s
Dette gir veiet gjennomsnittlig maksimal båtfart i knop: 3600 / 504s/nm = 7,1429 knop.
Vi kan nå beregne ratingtallet (TCF) for trippeltall mellomvind: 7,1429 knop / 6 knop = 1,1905

Ratingtallet (TCF) blir 1,1905

Er vektingen for APH riktig ?

Når vi bruker modeller for løpsgeometri, er det naturlig å benytte vekting over distanse. Båtfarten, som vi henter fra ratingmatrisen, vektes her basert på leggenes lengder. Lengden av leggene vil være gitt i modellen.

For vindstyrkemodeller, eventuelt sammen med vindvinkel, er ikke valget like opplagt. En vindstyrkemodell kan angi hvor stor del av seilt tid ulike vindstyrker skal gjelde. Det er slik vi er vant med fra værvarsler som beskriver hvordan nedbør og vind varierer over tid på et bestemt sted. Meteorologiske modeller er gjerne knyttet til fordeling over tid.

Ovenfor har vi slått fast: "Alle tabeller som definerer de ulike modellene for beregning av ratingtall, skal forstås og brukes som vekting over distanse". Blir dette riktig og rettferdig.?

Mens båter seiler bidevind har de lavere fart enn når de seiler slør i samme vind. Båtene vil derfor oppholde seg i lengre tid på en krysslegg enn på en like lang slørelegg. Det kan synes som om kryssleggene har større betydning enn sløreleggene i en seilas. I APH-modellen vil kryss og slør vektes likt siden distansene ved forkjellige vindvnkler er like. Men kryssleggene opptar mer tid, uten at det påvrker vektingen. Noen vil mene at APH-modellen dermed ikke er helt riktig, men favoriserer båter som er spesielt gode på kryss. Men her er poenget: Vi ønsker virkelig en modell som er riktig for seilas i rundt 6m/s vind i en perfekt sirkel rundt en øy. Det er slik APH er definert. Da er det ikke gunstig med en båt som er dårlig på kryss. At vi introduserer feil når den reelle regattaen ikke er lik beregningsmodellen, er en annen sak.

Andre modeller

Modellen "Coastal/Long Distance for PCS" (tidligere benevnt "Ocean for PCS"), er gitt i vedlegg 5. Denne modellen er ganske forskjellig fra APH. Kryss VMG og lens VMG dominerer båtfarten ved svak vind, mens mellomvinklene dominerer ved sterk vind. Ved svak vind er modellen svært lik modellen for pølsebane. Ved sterkere vind endrer den seg til mer å likne sirkelgeometri. Det er ikke dokumentert hvorfor vektingen av de ulike vindvinklene endres med vindstyrken på denne måten. Modellen ble publisert i ORC-RS 2013.

Modellen for Coastal/Long Distance - Singeltall er en forenkling av den fulle modellen med samme navn. Singeltall-modellen brukes i flere land. Den følger den samme endringen i vindvinklene som den fulle modellen. Der er ikke funnet grunnlag for å benytte denne modellen i Norge.

Modellene som betegnes "Predominantly Upwind/Downwind" og som er i bruk i en del land, er gitt i vedlegg 4. Disse beregnes med lavere vindstyrker enn APH. De tilsvarende NOR Rating-modellene (Motvind, Medvind og Sidevind) er vist i Vedlegg 1 og 3.

Fra og med 2021 har ikke "Coastal/Long Distance" og "Predominant Upwind/Downwind" vært en del av ORC-Rating Systems, men er lagt til nasjonale bestemmelser.

VEDLEGG

Vedlegg 1

Singeltall for enveis-løp