APH benyttes når det ønskes en enkel, singeltall-beregning av regattaresultater for baner som består av flere forskjellige vindvinkler, eller når bane og vindforholdene er ukjent. APH brukes også til enkel sammenlikning av båters generelle fartsegenskaper. APH står oppført på alle ORC målebrev, øverst til høgre på første side, på de to formatene APH ToD og APH ToT.  Det er ToT-formatet vi vanligvis bruker i Norge.

Singeltall for pølsebane (Windward/Leeward)

På en pølsebane går løpet fra en startlinje, beint mot vinden til et rundingsmerke («toppmerket»), og deretter tilbake, beint med vinden, til startlinjen.  Når båtene slik bare skal seile kryss og lens i like lengder, og ingen mellomvinkler, blir vindvinkelmodellen enkel:

Vindstyrkemodellen som brukes i singeltall for pølsebane, er den samme som for APH. Singeltall for pølsebane blir derfor kombinasjonen Pølsebane vindvinkelmodell og All Purpose vindstyrkemodell. Den fulle beregningsmodellen blir da slik: 

Singeltall for motvind og medvind.

Egne ratingtall kan beregnes med forutsetningen at vinden i en seilas for det meste bare er motvind eller medvind, sann vind. Slik er det ofte når start og mål er i hver sin ende av en lang, rett legg og vindretningen ikke varierer dramatisk over banen. For å gjøre ratingtallene «robust», tas det hensyn til vindvinkler over viss bredde.

Motvind legger vekt på båtfarten ved spisse vinkler. 80% av seilingen foregår med vinkler som ville bli betegnet som kryss eller rom kryss. Kryss VMG utgjør 50%, 52 grader 30% og 60 grader 10%.

Medvind inneholder 90% seiling på vindvinkler der det vanligvis benyttes spinnaker. Her utgjør
Lens VMG + båtfarten ved 150 grader 60%, mens farten på lens på 135grader+ 120grader vektlegges 30%. 

Motvind-modellen inkluderer 10% båtfart ved lens VMG og medvindmodellen inkluderer 10% båtfart ved kryss VMG. Dette er laget slik fordi det i mange enveisløp er et lite stykke som har en ganske annen retning enn hovedparten av løpet.

Dermed blir vindvinkelmodellene slik:

Ratingtallene bør være sammenlignbare md APH.  Derfor benyttes All Purpose- vindstyrkemodell. Se avsnittet over om Singeltall for allmenn bruk.

Motvind og Medvind vindvinkelmodell i kombinasjon med All Purpose vindstyrkemodell, altså singeltall for Motvind og Medvind, er vist i Vedlegg 1. (Se bakerst i denne artikkelen)

Merk: Ratingtallene som er oppgitt i målebrevet (2024) under benevningen Motvind og Medvind, bruker ikke All Purpose vindstyrkemodellen. Dessuten forutsetts en banegeometri med vindvinkler som endrer seg etter vindstyrken («dynamisk modell»). Tallene i målebrevet for Motvind og Medvind blir derfor ikke sammenlignbare med de øvrige ratingtallene i målebrevet.  De underliggende modellene, Predominantly Upwind og Downwind, er vist i Vedlegg 4.

Trippeltall

I stedet for å beregne ett eneste ratingtall som skal gjelde alle vindstyrker, kan vi lage ratingtall for begrensede bånd av vindstyrker. «Trippeltall» betyr at vi bruker tre ulike vindstyrkemodeller; én for Svak vind, én for Middels vind og én for Sterk vind.

Svak vind har tyngdepunkt ved 3,5 m/s, Middels vind ved 5,75 m/s og Stek vind ved 8,5 m/s.

Trippeltall vindstyrkemodellene kan kombineres med hver av de fire forskjellige vindvinkelmodellene. Slik får vi trippeltall for distanseseilas (sirkelbane), pølsebane, motvind og medvind.

Når de brukes rett, vil trippeltall gi betydelig bedre nøyaktighet enn singeltall. Ved svak vind, og sterk vind trer båtenes svakvind- og sterkvind-egenskaper fram. Trippeltallene tar hensyn til dette.

Vektene i Trippeltall-modellene finner vi ved å multiplisere vektene i vindvinkelmodellen med vektene i trippeltall-vindstyrkemodellene.

For Pølsebane er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 2. (Se bakerst i denne artikkelen)  

For Motvind og Medvind er de utregnede trippeltallmodellene vist i Vedlegg 3. (Se bakerst i denne artikkelen.)

Merk: Trippeltallene for Motvind og Medvind i samsvar med Vedlegg 3, er ikke oppgitt i målebrevet for 2024. Noen liknende ratingtall finnes i USA-målebrevene. Men disse tallene (Predominant Upwind og Downwind) hentes fra en 5-delt vindstyrkemodell og 3-delt vindvinkelmodell, og avviker derfor noe fra trippeltallene i modellene vist ovenfor.  

Beregning av regattaresultat.

Metoden for å beregne resultatet av kappseilingen er enkel og velkjent. Hver båts seilte tid multipliseres med det ratingtallet som gjelder for båten i den aktuelle seilasen. Slik finnes korrigert tid som gir båten dens plassering på resultatlisten:    

Korrigert tid (s) = Seilt tid (s) x ratingtallet.

Metoden kalles Tid-på-tid (ToT). Den brukes i NOR Rating regattaer.

Det finnes også en metode kalt Tid-på-Distanse (ToD). Den benyttes i en del land.

De to beregningsmetodene er nærmere beskrevet i en egen artikkel: “Tid på Tid og Tid på Distanse”.

Riktig vekting  

Skal vi finne veiet gjennomsnitt for farten til en båt, så blir regningen riktig dersom vi regner med den tiden båten vil bruke på hver av leggene i løpet, basert på leggenes lengde og farten ved den aktuelle vindstyrken. Regningen gjøres lettest med farten målt i sekunder per nautisk mil.

Eksempel:

For pølsebane vektlegges kryss VMG med 50 % og lens VMG med 50 %.  Antar at løpet er 1 nautisk mil og at ratingmatrisen for en båt oppgir disse hastighetene: 

Kryss VMG:   =  5,0 knop = 720,0 s/nm 

Lens VMG:    =  6,4 knop = 562,5 s/nm 

Gjennomsnittet blir:

(720,0 s/nm x 1nm x 50%) + (562,5 s/nm x 1 nm x 50%)  =

360,00 s  +  281,25 s = 641,25 sekunder på 1 nautiske mil. Dette svarer til 5,61 knop.
Det tilhørende ratingtallet blir 5,61 knop/6 knop = 0,935

Vi får et annet svar om vi regner med vekting slik:

5,0 knop x 50%  +  6,4 knop x 50% = 5,70 knop. Denne utregningen er ikke riktig.