Stig Gard Paulsen Versjon 03.03.2020
Alle vet at det lønner seg å ha mange mannskaper på ripa på kryssen når vinden er sterk. Men hvor mye betyr det egentlig? Veier fordelen opp for ulempen med større båtvekt på lensen? I denne artikkelen vil vi kvantifisere mannskapsvektens påvirkning på båtfarten. En oppsummering blir gitt til slutt.
Hovedkonklusjonen er at en reduksjon av mannskap på ripa med 2 personer medfører typisk rundt 0,5 % øket seiltid i en regatta, mest ved sterk vind. Der er betydelige, individuelle forskjeller mellom ulike båter.
Nedenfor er gitt noen data for en Dufour 34 Performance. Dette er en god allround-båt, rask, men seilegenskapene stikker seg ikke ut i noen spesiell retning. Den er midt blant båtene som deltar i en vanlig NOR Rating regatta.
Dufour 34 Performance*
Deplasement 5174 kg Rating (OSN) 0,961
Default mannskapsvekt 616 kg
Mannskapsvekt/Deplasement 12 %
(*Målebrev og rating fra 2016 er benyttet i denne artikkelen. Det påvirker ikke konklusjonene.)
Mannskapsvekten som rating-programmet VPP benytter som default, svare omtrent til 8 personer for denne båten. Det blir trangt om plassen ombord hvis denne kvoten fylles opp. Tabellen nedenfor viser hva som skjer med båtfarten dersom vi seiler på kryssen med 2 personer færre, dvs., vi har en mannskapsvekt på 616 kg – 150 kg = 466 kg. Båtfarten oppgis her som sekunder per nautisk mil:
Vi ser at for den aller svakeste vinden, tjener vi 0,06 % i båtfart. Reduksjonen i mannskapsvekt gir altså en teoretisk fordel, men den er liten, neppe merkbar. Når vinden øker til 6-7 m/s og mer, gir manglende mannskapsvekt en fartsreduksjon på opp mot 0,95 % på grunn av redusert stabilitet.
På lens blir bildet slik:
Virkningen på båtfarten er her alltid langt under 0,1 %. Reduksjonen er ubetydelig sett i lys av andre usikkerheter som gjelder kappseilingen.
Hva så med «mellomvinklene»? Mange har erfart at på slør er det vanskelig å seile med stor seilføring i sterk vind. Mannskapsvekten blir viktig. For vindvinkel 120 grader «sann vind» får vi:
Effekten av mannskapet er ubetydelig, men gjør seg brått gjeldende ved 10 m/s, med godt over 1 % fartsreduksjon.
Bildet vi ser for Dufour 34 er typisk. Mannskapsvekten har betydning når det er behov for stabilitet, men en vektøkning i båt+mannskap, altså deplasement, har i seg selv lite å si. Økt stabilitet gir utslag på kryss. Aller mest viser virkningen seg på slør i sterk vind. Effekten av endret total båtvekt i medvind er til sammenligning ganske liten.
For å sjekke om dette er mer allmenngyldig, gjør vi tilsvarende beregninger for en annen båt, en Hanse 400. Dette er en stor familiebåt som er rask, men for øvrig har normale egenskaper.
Hanse 400*
Deplasement 8023 kg
Rating (OSN) 1,019
Default mannskapsvekt 784 kg
Mannskapsvekt/Deplasement 9,8 %
(*Målebrev og rating fra 2016 er benyttet i denne artikkelen. Det påvirker ikke konklusjonene.)
Vi ser at på kryss begynner betydningen av mannskapsvekt på ripa å gjøre seg gjeldende ved 6-7 m/s vind. På lens er i praksis reduksjonen i mannskapsvekt uten betydning. På slør er også 150 kg reduksjon i mannskapsvekt nærmest uten betydning, bortsett fra ved 10 m/s vind da den brått spiller en viss rolle. Redusert mannskapsvekt kan bidra positivt ved den aller laveste vindstyrken, med i størrelsesorden 0,1% øket båtfart.
Virkningen på båtfarten vil variere med størrelse, deplasement og andre egenskaper ved båtene. Tabellen nedenfor viser båtfarten for et utvalg båter, når mannskapsvekten reduseres med 150 kg i forhold til default-vekten som VPP opererer med (alle tall i prosent):
Spørsmålet nå er hvordan virkningen blir i en virkelig regatta som er satt sammen av forskjellige legger med ulike vindvinkler. Svaret vil avhenge av vindstyrken og i hvilken grad regattaen er dominert av forhold der redusert mannskapsvekt har betydning.
Består seilasen av bare kryss-, slør- eller lenselegger, så kan effekten leses av tabellen over. Men de fleste regattaene har en geometri der start og mål er på samme sted, så vi får en kombinasjon av kryss-, slør- og lenselegger. Da blir bildet mer sammensatt.
Nedenfor er gitt effekten av redusert mannspasvekt (150 kg) på gjennomsnittlig båtfart for seilas med sirkelgeometri, pølsebane og olympisk bane (en kombinasjon av trekant- og pølsebane). Alle tall er gitt som % . Som forventet: Hvis vinden er sterk, vil virkningen av redusert stabilitet og dermed lavere fart på kryss totalt dominere over den positive virkningen av redusert total båtvekt og høyere fart på lens. Men virkningen varierer en del fra båttype til båttype.
En reduksjon i mannskapsvekt på 150 kg vil typisk påvirke båtfarten slik:
· På slør: Størst betydning i sterk vind (10 m/s). For mange båter er fartsreduksjonen over 1 %. Liten effekt ved 7 m/s og svakere vind.
· På kryss: Betydelig ved 6-7m/s og sterkere vind. Farten reduseres med 0,5 % - 1 %. Ved svakere vind enn 5-6 m/s vind betyr mannskapsvekten lite, virkningen er godt under 0,1 %.
· På lens: Virkningen er generelt svært liten, typisk 0,05 % eller mindre.
· Positiv effekt av redusert mannskapsvekt er stort sett merkbar bare ved aller lavest vindstyrke, rundt 3 m/s. Båtfarten kan da typisk øke med rundt 0,05% til 0,1%.
· I en seilas vil virkningen på båtfarten på kryss og slør i sterk vind bli moderert av virkningen på andre legger. På de fleste banene kan den totale effekten av redusert mannskapsvekt utgjøre opp til 0,5 % på båtfarten, men sjeldent mer.
· Det er betydelige individuelle forskjeller mellom båtene. Båter som for eksempel Sun Fast 3200 og Pogo Class 40 er vesentlig avhengig av manskapsvekt for stabilitet og påvirkes sterkere enn mer ordinære båter. Små båter påvirkes generelt også %-vis en god del ettersom 150 kg mannskapsvekt utgjør en større andel av stabiliserende vekt for disse båtene enn for tunge båter.