Polar Curve Scoring

 Fremgangsmåte
Utgangspunktet er ratingmatrisen, dvs. tabellen på målebrevets side 1 som viser båtens fart i knop ved optimal seiling for ulike vindstyrker og vindvinkler. Basert på ratingmatrisen og informasjon om regattabanens geometri (vindvinkler og lengder), lages en jevn og glatt graf ("kurve") som gir sammenhengen mellom vindstyrke og gjennomsnittlig båtfart. Vi kan kalle dette båtens ytelseskurve (performance curve)  for den aktuelle regattabanen. Se illustrasjonene nedenfor.

Den vertikale aksen (skalaen) på venstre side viser båtens gjennomsnittsfart, mens den tilhørende vindstyrken kan avleses på den horisontale aksen.

Gjennomsnittsfarten til en båt i en gitt regatta kan vi beregne når båten har gått i mål og seilt tid   er blitt kjent:
Gjennomsnittsfart = løpets lengde / seilt tid.   (Knop = nautisk mil / timer).

Den båten som ut fra sin ytelseskurve får høyest vindstyrke, er vinner av seilasen. Av alle båtene er det denne båten som antas å ha gjort færrest feil og seilt mest mulig optimalt, altså mest mulig "opp til sin rating".

Vi forutsetter nå at vindstyrken fra vinnerbåten kan benyttes som estimat for vindstyrken for alle båtene i seilasen. Vi kaller dennne vinstyrken beregningsvind (scoring wind). Med denne forutsetningen kan gjennomsnittsfarten ved optimal seiling for enhver båt bestemmes ved hjelp av dens ytelseskurve. 

Dermed blir båtenes ratingtall for den aktuelle seilasen bestemt. Sammenhengen mellom ratingtallet og gjennomsnittsfart er alltid:  Ratingtallet = Gjennomsnittsfart i knop ved optimal seiling / 6 knop. Heretter beregnes alle resultatene med vanlig tid-på-tid metode: Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.

   Eksempel til illustrasjon:

Bildene viser ytelseskurvene for tre ulike båter i samme seilas. Eksemplet antar at den langsomme båten (grønn strek) seilte løpet med gjennomsnittshastighet på 3,5 knop, den mellomraske (rød strek) med 5,7 knop og den raske (blå strek) med 6,4 knop. Kurvene viser at dette svarer til beregnet vind på henholdsvis 5,2,  6,8 og 6,1 m/s. Det er den mellomraske båten (rød strek) som har høyest beregnet vind, 6,8 m/s, så denne båten vinner. 6,8 m/s blir beregningsvind (scoring wind) for seilasen. Dermed kan vi finne gjennomsnittsfart ved optimal seiling  og følgelig ratingtallene for alle båtene:  4,0 / 6= 0,666,  5,7 / 6=0,950 og 6,8 / 6=1,133. Ratingtallene benyttes som tidskorreksjonsfaktor på vanlig måte, dvs.  Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.

Ytelseskurvene er avhengig av regattabanens geometri. ORC-VPP, (dataprogrammet som beregner båtenes rating) har ført inn i målebrevet ytelseskurver for standard banegeometrier (Selected Courses):  Pølsebane (Winward/Leeward) og Sirkelløp (All Purpose løp). Foruten standard-geometriene, kan Konstruert løp benyttes.

Kommentarer:
PCS er i prinsippet en objektiv metode for å bestemme gjennomsnittlig vindstyrke for en seilas. Men metoden er avhengig av riktig beskrivelse av banegeometri og mål for løpets lengde. 

Antakelsen om at vindforholdene på regattabanen kan bestemmes basert på vinnerbåtens gjennomsnittsfart, vil alltid være usikker. Også vinnerbåter gjør feil, så beregnet vind vil normalt ligge i underkant av den virkelige gjennomsnittsvinden. Dette fører til en feil som trekkes inn i beregningen av korrigerte tider for alle båtene. Men i regatta med en del flinke seilere, vil denne unøyaktigheten ikke være stor nok til å ha betydning for resultatberegningen. 

Blir avviket mellom beregningsvind og den virkelige vinden betydelig, kan dette påvirke rekkefølgen i resultatlisten. Arrangøren bør forbeholde seg retten til å fastsette vindstyrken dersom beregningsvinden virker urimelig.  

PCS egner spesielt godt til baneseilas. Disse har en enkel geometri og varer gjerne  bare i et par timer. I slike tilfeller har båtene forholdsvis like vindforhold. Dersom vinden endrer seg under regattaen, slik at en del båter seiler under andre vindforhold enn vinnerbåten, så vil dette være en feilkilde som er vanskelig å kompensere for. 

Noen båter mister fart når vinden blir særlig sterk. Ytelseskurven vender "feil vei". I disse tilfellene vil kurvene ikke gi en entydig vindstyrke som funksjon av gjennomsnittsfarten. Dette må det tas spesielt hensyn til i utregningen. 

I noen tilfeller krysser ytelseskurvene for båtene hverandre. Dette får ingen betydning for fremgangsmåten ved utregningen.  

PCS ville i praksis være umulig å bruke uten gode data-verktøy. Program som ORC Scorer, M2S og flere andre er forberedt for å utføre PCS-beregninger. De bruker inngangsdata på et forståelig og praktisk format med hensyn til banegeometri og laster ned RMS-filer fra ORC med rating-data for deltagerbåtene.


Alternativ fremgangsmåte
I fremgangsmåten gitt ovenfor, føres alle båtenes prestasjon tilbake til en felles beregningsvind. En alternativ metode er å føre båtenes prestasjon tilbake til ytelseskurven for en felles referansebåt. Det som beregnes da, er hva gjennomsnittsfarten hadde blitt dersom referansebåten seilte med beregnet vind for den enkelte båt. 

Referansebåten kan velges fritt, men det bør være en båt som har en rimelig gjennomsnittlig eller "alminnelig" form på ytelseskurven. I sjeldne tilfeller vil metoden kunne gi en annen rekkefølge på resultatlisten.  

Nåværende regel ORC - RS 402  (2025), beskriver to beregningsmetoder. Men ORC Race Management Guide gir veiledning bare knyttet til metoden med felles beregningsvind. Denne metoden er default i ORC Scorer. 

ToD format
Gjennomgangen hittil har forutsatt at vi benytter ToT-regnemåte i resultatberegningene, slik vi er vant med i Norge. Vi måler farten i nautiske mil per time, altså knop. Men mange fremstillinger av PCS hører hjemme i en «ToD- verden», og blir derfor noe annerledes. Båtfarten måles da i sekunder per nautisk mil. Prinsippene med bruk av beregningsvind eller referansebåt er likevel de samme. Nedenfor er gitt en illustrasjon med PCS-metodikk på ToD-format. 

Bildene viser ytelseskurvene for tre ulike båter i samme seilas. Eksemplet antar at den langsomme båten (grønn strek) seilte løpet med gjennomsnittshastighet på 3,5 knop, den mellomraske (rød strek) med 5,7 knop og den raske (blå strek) med 6,4 knop. Kurvene viser at dette svarer til beregnet vind på henholdsvis 5,2,  6,8 og 6,1 m/s. Det er den mellomraske båten (rød strek) som har høyest beregnet vind, 6,8 m/s, så denne båten vinner. 6,8 m/s blir beregningsvind (scoring wind) for seilasen. Dermed kan vi finne gjennomsnittsfart ved optimal seiling  og følgelig ratingtallene for alle båtene:  4,0 / 6= 0,666,  5,7 / 6=0,950 og 6,8 / 6=1,133. Ratingtallene benyttes som tidskorreksjonsfaktor på vanlig måte, dvs.  Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.

Ytelseskurvene er avhengig av regattabanens geometri. ORC-VPP, (dataprogrammet som beregner båtenes rating) har ført inn i målebrevet ytelseskurver for standard banegeometrier (Selected Courses):  Pølsebane (Winward/Leeward) og Sirkelløp (All Purpose løp). Foruten standard-geometriene, kan Konstruert løp benyttes.

Kommentarer:
PCS er i prinsippet en objektiv metode for å bestemme gjennomsnittlig vindstyrke for en seilas. Men metoden er avhengig av riktig beskrivelse av banegeometri og mål for løpets lengde. 

Antakelsen om at vindforholdene på regattabanen kan bestemmes basert på vinnerbåtens gjennomsnittsfart, vil alltid være usikker. Også vinnerbåter gjør feil, så beregnet vind vil normalt ligge i underkant av den virkelige gjennomsnittsvinden. Dette fører til en feil som trekkes inn i beregningen av korrigerte tider for alle båtene. Men i regatta med en del flinke seilere, vil denne unøyaktigheten ikke være stor nok til å ha betydning for resultatberegningen. 

Blir avviket mellom beregningsvind og den virkelige vinden betydelig, kan dette påvirke rekkefølgen i resultatlisten. Arrangøren bør forbeholde seg retten til å fastsette vindstyrken dersom beregningsvinden virker urimelig.  

PCS egner spesielt godt til baneseilas. Disse har en enkel geometri og varer gjerne  bare i et par timer. I slike tilfeller har båtene forholdsvis like vindforhold. Dersom vinden endrer seg under regattaen, slik at en del båter seiler under andre vindforhold enn vinnerbåten, så vil dette være en feilkilde som er vanskelig å kompensere for. 

Noen båter mister fart når vinden blir særlig sterk. Ytelseskurven vender "feil vei". I disse tilfellene vil kurvene ikke gi en entydig vindstyrke som funksjon av gjennomsnittsfarten. Dette må det tas spesielt hensyn til i utregningen. 

I noen tilfeller krysser ytelseskurvene for båtene hverandre. Dette får ingen betydning for fremgangsmåten ved utregningen.  

PCS ville i praksis være umulig å bruke uten gode data-verktøy. Program som ORC Scorer, M2S og flere andre er forberedt for å utføre PCS-beregninger. De bruker inngangsdata på et forståelig og praktisk format med hensyn til banegeometri og laster ned RMS-filer fra ORC med rating-data for deltagerbåtene.


Alternativ fremgangsmåte
I fremgangsmåten gitt ovenfor, føres alle båtenes prestasjon tilbake til en felles beregningsvind. En alternativ metode er å føre båtenes prestasjon tilbake til ytelseskurven for en felles referansebåt. Det som beregnes da, er hva gjennomsnittsfarten hadde blitt dersom referansebåten seilte med beregnet vind for den enkelte båt. 

Referansebåten kan velges fritt, men det bør være en båt som har en rimelig gjennomsnittlig eller "alminnelig" form på ytelseskurven. I sjeldne tilfeller vil metoden kunne gi en annen rekkefølge på resultatlisten.  

Nåværende regel ORC - RS 402  (2025), beskriver to beregningsmetoder. Men ORC Race Management Guide gir veiledning bare knyttet til metoden med felles beregningsvind. Denne metoden er default i ORC Scorer. 

ToD format
Gjennomgangen hittil har forutsatt at vi benytter ToT-regnemåte i resultatberegningene, slik vi er vant med i Norge. Vi måler farten i nautiske mil per time, altså knop. Men mange fremstillinger av PCS hører hjemme i en «ToD- verden», og blir derfor noe annerledes. Båtfarten måles da i sekunder per nautisk mil. Prinsippene med bruk av beregningsvind eller referansebåt er likevel de samme. Nedenfor er gitt en illustrasjon med PCS-metodikk på ToD-format.