Polar Curve Scoring

Fremgangsmåte
Utgangspunktet er ratingmatrisen, dvs. tabellen på målebrevets side 1 som viser båtens fart i knop ved optimal seiling for ulike vindstyrker og vindvinkler.

Basert på ratingmatrisen og informasjon om regattabanens geometri (leggenes vindvinkler og lengder), lages for hver enkelt båt en jevn og glatt "kurve" som gir sammenhengen mellom vindstyrke og maksimal, gjennomsnittlig båtfart. Den forutsetter at båten seiler optimalt, "opp til sin rating", gjennom hele seilasen. Vi kaller dette båtens ytelseskurve (performance curve) eller fartskurve for den aktuelle regattabanen. 

Se illustrasjonene nedenfor. Langs den vertikale aksen (skalaen) på venstre side er avmerket båtens gjennomsnittsfart målt i knop, mens på den horisontale aksen under kurven kan den tilhørende vindstyrken avleses.

Gjennomsnittsfarten som en båt har holdt i en gitt regatta, kan vi regne ut når båten har gått i mål og seilt tid er kjent:
Gjennomsnittsfart (knop) = løpets lengde (nautisk mil) / seilt tid (timer).   

Den båten som ut fra sin fartskurve / ytelseskurve har hatt høyest vindstyrke, er vinner av seilasen. Av alle båtene er det denne båten som antas å ha seilt nærmest opp til sin rating og gjort færrest feil som påvirker gjennomsnittsfarten. Det er altså denne båten som best avspeiler den virkelige vindstyrken i regattaområdet (implied wind). Vi forutsetter derfor at vindstyrken fra vinnerbåten kan benyttes som estimat for vindstyrken for alle båtene i seilasen. Denne vindstyrken kallers beregningsvind (scoring wind). Under denne forutsetningen kan raskeste gjennomsnittsfart for enhver båt nå avleses ved hjelp av dens ytelseskurve. 

Dermed kan båtenes "tidskorreksjonsfaktor", dvs. ratingtallet for enhver båt i den aktuelle seilasen bestemmes. Sammenhengen mellom maksimal gjennomsnittsfart og ratingtallet (tidskorreksjonsfaktoren - TCF) er enkel og direkte: Ratingtallet = Gjennomsnittsfart i knop ved optimal seiling / 6 knop. Med ratingtallene som fremkommer slik, kan alle resultatene nå beregnes med vanlig tid-på-tid metode: Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.

NB  ORC anviser i RS402 bare bruk av ToD til resultatberegning. Som ellers kan en ToD-beregning i noen tilfeller gi en litt annen resultatliste enn beregning med ToT. 

Eksempel til illustrasjon:

Bildene viser ytelseskurvene for tre ulike båter i samme seilas. Eksemplet antar at den langsomme båten (grønn strek) seilte løpet med gjennomsnittshastighet på 3,5 knop, den mellomraske (rød strek) med 5,7 knop og den raske (blå strek) med 6,4 knop. Kurvene viser at dette svarer til beregnet vind på henholdsvis 5,2,  6,8 og 6,1 m/s. Det er den mellomraske båten (rød strek) som har høyest beregnet vind, 6,8 m/s, så denne båten vinner. 6,8 m/s blir beregningsvind (scoring wind) for seilasen. Dermed kan vi finne gjennomsnittsfart ved optimal seiling for hver båt (se bilde nr.2) og følgelig ratingtallene for alle båtene:  4,0 / 6= 0,666,  5,7 / 6=0,950 og 6,8 / 6=1,133. Ratingtallene benyttes så som tidskorreksjonsfaktor på vanlig måte, dvs.  Korrigert tid= seilt tid x ratingtallet.

Ytelseskurvene er avhengig av regattabanens geometri. ORC-VPP, (dataprogrammet som beregner båtenes rating) har ført inn i målebrevet ytelseskurver for standard banegeometrier (Selected Courses):  Pølsebane (Winward/Leeward) og Sirkelløp (All Purpose løp). Foruten disse standard-geometriene, kan Konstruert løp benyttes.

Kommentarer:
PCS er i prinsippet en objektiv metode for å bestemme gjennomsnittlig vindstyrke for en seilas. Men metoden er avhengig av riktig beskrivelse av vindvinklene og lengdene til leggene som utgjør det totale løpet. 

Antakelsen om at vindforholdene på regattabanen kan bestemmes basert på vinnerbåtens gjennomsnittsfart, vil alltid være noe usikker. Også vinnerbåter gjør feil, ingen båter seiler alltid og hele tiden opp til sin rating. Dermed vil beregnet vind normalt ligge i underkant av den virkelige gjennomsnittsvinden. Dette fører til en systematisk feil som trekkes inn i beregningen av korrigerte tider for alle båtene. 

Beregnet vind (implied wind), selv med flinke seilere, påvirkes av tap av fart ved rundinger, i starten, ved jibbing og bauting, i bølger osv. Erfaringsmessig kan beregningene bli riktigere dersom vindstyrken økes med 10% i forhold til den beregnede "implied wind". Arrangøren bør forbeholde seg retten til å fastsette vindstyrken hvis den målte vinden virker urimelig.  

PCS egner spesielt godt til seilas på pølsebane. Disse har en enkel geometri der banen i utgangspunktet tilpasses vindretningen slik at vindvinklene i modellen alltid blir riktig. Seilasen varer gjerne bare i et par timer og holdes innenfor et begrenset område, så vindstyrken vil være lik for alle båtene. Dersom vinden endrer seg under regattaen, slik at en del båter seiler under andre vindforhold enn vinnerbåten, så vil dette være en feilkilde som er vanskelig å kompensere for. 

Noen båter mister fart når vinden blir særlig sterk. Ytelseskurven vender "feil vei". I disse tilfellene vil kurvene ikke gi en entydig vindstyrke som funksjon av gjennomsnittsfarten. Dette må det tas spesielt hensyn til i utregningen. 

I noen tilfeller krysser ytelseskurvene for båtene hverandre. Dette får ingen betydning for fremgangsmåten ved utregningen.  

PCS ville i praksis være umulig å bruke uten gode data-verktøy som er forberedt for å utføre PCS-beregninger. De må få inngangsdata på et forståelig og praktisk format med hensyn til banegeometri og må enkelt kunne laste ned RMS-filer fra ORC med rating-data for deltagerbåtene.

 

ToD format
Merk at ORC bare beskriver PCS på Time-on-distance format (ToD). Gjennomgangen hittil har forutsatt at vi benytter ToT-regnemåte i resultatberegningene, slik vi er vant med i Norge, og slik NOR Rating forutsetter. Vi måler farten i nautiske mil per time, altså knop. Men mange fremstillinger av PCS hører hjemme i en «ToD-verden», og blir derfor noe annerledes. Båtfarten måles i sekunder per nautisk mil. Avstanden i korrigert tid mellom båtene, når disse beregnes med ToD, blir ikke helt lik beregning med ToT. I enkelte tilfeller kan rekkefølgen påvirkes. Prinsippet med bruk av beregningsvind (implied wind / scoring wind) er likevel det samme.