REGATTASKOLEN
REGATTASKOLEN
Til turseiling kan vi klare oss godt uten elektroniske instrumenter. Men i regatta får vi ofte god hjelp av kontinuerlig visning av båtfarten. Den forteller oss om vi gjør tingene rett. Og løpende informasjon om vindstyrke og vindretning gir hjelp til riktig seiltrim. De fleste regattaseilere vil ha nytte av et fartsinstrument og et vindinstrument.
Instrumenter er nyttige
Fartsloggen gir en løpende "overvåking" av om båten yter det den bør. Svarer farten til hva som forventes? Ser vi noen effekt av trimming av seilene?
Målestokken for om vi har riktig trim, er først og fremst "knop-tallene" dvs. ratingmatrisen som står i målebrevet, på side 1. I tillegg kommer personlig erfaring med hva vi vanligvis klarer å oppnå av fart under ulike vindforhold.
Vi skjelner mellom fart gjennom vannet og fart over grunnen - "fart i kartet". Dette er to litt forskjellige mål og henger sammen med påvirkningen av strøm. For eksempel vil 1 knops motstrøm redusere båtens fart over grunnen med 1 knop. Tilsvarende, men med motsatt effekt, blir det ved medstrøm. Strøm fra ulike sidevinkler blir en mellomting. Forskjellen mellom fart gjennom vannet og fart over grunnen indikerer altså strømmen der vi seiler. Men bølger og bølgemønsteret kan være er en feilkilde her.
Som et uttrykk for hvor godt vi seiler til enhver tid, er vi mest opptatt av fart gjennom vannet. Det er strømningsmotstanden i vannet båten skal overvinne.
Vindstyrken bestemmer trimmingen av seilene. Mange regattaseilere har merket av for hvor mye seilene skal strekkes og hvor skjøtevogner skal stå ved ulike vindstyrker. Det er også greit å vite vindstyrken som hjelp til å avgjøre om vi skal reve eller bytte seil.
For trimming av seil for forskjellige vindvinkler, er lusene i seilene "hovedinstrumentet". En elektroniske vindmåler som viser vindvinkler, vil støtte opp om dette.
Et instrument som beregner og hele tiden viser vindretningen (i forhold til nord), er nyttig fordi det viser om vinden skifter retning. Dette kan avgjøre om det er tid for å gå over stag eller å jibbe.
En båt med uvanlig omfattende instrumentering:
Fra venstre:
TWS = sann vindstyrke, (m/s)
TWD = vindretning, (grader)
AWA = relativ vindvinkel, (grader)
TWA = sann vindvinkel, (grader)
STW = fart gjennom vannet, (knop)
SOG = fart over grunnen, (knop)
Instrumentet helt til høgre viser kompasskurs og annen informasjon.
Fartsmåler
Tradisjonelt har båtfarten blitt målt med en liten propell eller et skovlhjul, en "spinner", montert i skroget under vannlinjen et lite stykke foran kjølen. Dette er området der vannstrømmen er mest mulig jevn. Nær baugen eller kjølen kan vannstrømmen bli mer ujevn og vanskeligere å måle riktig. Er spinneren ikke plassert i båtens senterlinje, kan vi risikere at det måles forskjellig om vinden kommer inn fra styrbord eller babord side. Spinnerhastigheten omgjøres elektronisk til båtfart ved hjelp av elektronikken som delvis er gjemt i giveren og delvis i instrumentet. Det som måles er i prinsippet båtens fart gjennom vannet (benevnt STW = speed through water)
Avlesning av båtens posisjon vha. signaler fra satellitter, er blitt ganske vanlig. Særlig brukes GPS. Men flere andre system har etter hvert blitt utviklet (Galileo, GLONAS m fl). Hver enkelt posisjonsmåling har en presisjon mellom 1 og 10m. Men med hyppig registrering, opp til 10 per sekund, kan mer nøyaktige posisjon beregnes av elektronikken. Med denne teknologien kan også endring i båtens posisjon beregnes godt og dermed finne båtens fart. I praksis blir denne fartsmålingen mer nøyaktig enn måling av vannstrømmen under båten. Farten som måles med satelittsignalene, benevnes fart over grunnen (SOG = speed over ground).
Vindmåler
Vindstyrken måles tradisjonelt med en liten propell eller skovlhjul i mastetoppen. Det er her luften er mest uforstyrret og derfor gir mest pålitelig måling. Vindstyrken som måles slik, kalles relativ vindstyrke (AWS = apparent wind speed). Det er en tilsynelatende vindstyrke fordi den er målt fra båten mens den er i bevegelse. Hvis båten går med 6 knops fart beint mot vinden, så vil dette komme i tillegg til vindstyrken som vi ville målt om båten lå i ro. Hvis båten ligger i ro til ankers, måler vi sann vindstyrke (TWS = true wind speed).
Noe tilsvarende gjelder for vindvinkel. Vinkelen mellom båtens lengderetning og retningen mot der vinden tilsynelatende kommer fra, sett fra båten mens vi seiler, kalles relativ vindvinkel (AWA = apparent wind angle). Det er denne vinkelen som pilen i toppen av masten viser ("Vindexen"). Hvis vi derimot titter ned fra en drone som svever i ro over området der vi seiler, så ville vi se en litt annen vinkel mellom båtens lengderetning og vindretningen. Dette er "vindvinkel i kartet". Denne forskjellen kan elimineres av elektronikken. Det vi da får, etter en slik beregning, er sann vindvinkel. (TWA = True wind angle).
Relativ vindvinkel blir mindre og mindre dess fortere vi seiler, selv om sann vindvinkel holdes konstant. Vinden kommer mer og mer forfra når båtfarten øker. Svært raske båter, som mange katamaraner, seiler tilsynelatende oftere i motvind enn langsommere båter. Alle instrumentene måler i utgangspunktet relativ vindvinkel. Omgjøringen til sann vindvinkel er ganske avhengig av riktig mål for båtfarten.
Vindvinklene i ratingmatrisen i målebrevet, er TWA.
Ennå et viktig begrep for vind er vindretning. (TWD = true wind direction). Dette er vindens retning i forhold til himmelretningen nord.
Spinner som monteres i skroget under vann. Denne modellen er kombinert med ekkoloddgiver.
Typisk måler for vindhastighet og vindvinkel. Montert i mastetoppen.
Kalibrering
Skal vi få nytte av instrumentene, så må vi kunne stole på at de er nøyaktige. Å kalibrere et instrument betyr å juster instrumentet slik at det viser det samme som et uavhengig mål som er helt riktig.
Spinneren kalibreres vanligvis mot GPS-målt fart over grunnen. Det kan gjøres på to måter: Fart over grunnen observeres ved å gå for motor, først en legg i en retning, deretter samme legg i motsatt retning med uforandret motorturtall. Fart gjennom vannet for disse to målingene skal da justeres til å bli lik gjennomsnittlig fart over grunnen for de to leggene. Den andre metoden er å finne et område der det er en regelmessig tidevannsstrøm, for så å foreta kalibrering når tidevannet bytter retning og derfor står stille, altså ved topp flo eller bunn fjære. Det beste er å kombinere begge metodene. Rolige vindforhold og rolig sjø er også ønskelig.
Vindinstrumentets hastighetsmåling er ofte fastlåst av produsenten. Eventuelt kan vindmåleren kalibreres mot båtfarten ved å kjøre med motor med stor hastighet først mot vinden, deretter i samme spor, men med vinden, og lese av vinden i begge tilfellene. Vindstyrken som leses av når båten ligger stille, skal justeres til gjennomsnittet av de to målingene. Lite strøm og vindstille gir de beste forholdene for metoden.
En nøyaktig montert vindpil i mastetoppen ("Windex"), kan hjelpe til under retningskalibrering.
SGP