Standardmodeller
For å forenkle beregningen av korrigert tid etter en regatta, bruker vi gjerne faste beskrivelser eller "modeller" for regattaens geometri og vindforhold. Standardmodeller ligger til grunn for singeltall som APH og for trippeltall.
Den mest bukte modellen for vindstyrker er slik:
Modellen forutsetter altså seiling i vind av ulike styrker, fra 3m/s til 10m/s. Vindstyrkene fordeler seg prosentvis slik tabellen viser.
Tilsvarende kan vi ha en modell for hvordan forskjellige vindvinkler fordeler seg. Et enkelt eksempel er denne modellen:
Modellen her viser bein motvind i halvparten av regattaens løp og bein medvind i den andre halvparten. Slik vil det være på en pølsebane.
Med en vindstyrkemodell og en vindvinkelmodell for pølsebane som utgangspunkt, lar det seg gjøre å regne ut hvor lang tid båter trenger, når de seiler løpet helt optimalt. For hver vindstyrke kan vi hente båtfarten X fra ratingmatrisen. Se eksemplet på ratingmatrise nedenfor. Dette er tabellen som står på første side i målebrevet. Ratingmatrisen forteller hvor godt båten seiler under ulike forhold. Fra disse dataene kan gjennomsnittsfarten og til slutt ratingtall (måletall) utledes.
(Ratingtallet = gjennomsnittshastigheten på banen i knop / 6. Ikke spør hvorfor det er slik. Det er definert slik ! )
Konstruere et løp
Hva nå hvis båtene skal seile i en trekant slik illustrasjonen nedenfor viser ?
Standard-geometriene vi kan velge mellom er pølsebane, sirkelløp, motvindløp og medvindløp. Ingen av disse passer godt. Samme om vi velger pølsebanemodell eller sirkelløpmodell, beregningen vil hente båtfart fra feil vinkler og i feil proporsjoner fra ratingmatrisen. Vi skjønner at dette lett kan bli urettferdig når båter med ulike egenskaper seiler om kapp. Tenk en fight mellom en båt med symmetrisk og en annen med asymmetrisk spinnaker.
Det ville være en klar forbedring dersom vi kunne ta hensyn til den riktige vinkelfordelingen. Det er dette vi oppnår med "Konstruert løp".
Eksempel:
Illustrasjonen til venstre viser trekantløpet med en vindstyrke inntegnet. Vinden varierer litt fra legg til legg, både i retning og kurs i eksemplet. Her er også vist hvilke vindvinkler som blir resultatet. Herfra kan båtfarten hentes ut fra ratingmetrisen for hver legg og til slutt lar det seg gjøre å regne seg fram til ratingtallet som skal gjelde ved resultatberegningene.
Progammer gjør reknearbeidet.
Selv om prinsippet kan være greit å forstå, så blir beregningene snart arbeidkrevende når antall båter og antall legger øker. Det er her resultat-beregningsprogrammene kommer oss til hjelp. Illustrasjonen til høgre viser hvordan vind-informasjonen legges inn i programmet ORC Scorer. Andre program har liknende oppsett.
Hver legg i løpet har sin egen linje. Her skrives inn lengden av leggen, retningen i forhold til nord, vindretningen i forhold til nord og endelig vindstyrken. Det er ikke behov for å beregne vindvinklene, det gjør programmet.
Lengde og reting av leggene mellom rundingmerkene kan lettes finnes ved hjelp av en kartplotter eller liknende. Enkelte regattaarrangører oppgir koordinatene til start, mål og rundingsmerker. Løpet kan gjerne planlegges i god tid. Og når løpet med alle sine data først er etablert, lagres informasjonen til neste gangs bruk.
Bestemme vinden
Der er flere måter å bestemme vindvinkler og vindstyrker på. Ofte kan vindretningen antas å være konstant over hele området der løpet går. Også vindstyrken kan antas å være konstant. Arrangøren vil ha en formening om i hvilken grad dette er en rimelig tilnærming eller om grundigere data bør innhentes.
Prediksjon.
Værmeldingene har høy sikkerhet over de tidsrom som vanligvis er aktuelle. Det finnes værmelding som gir prediksjoner med høy oppløsning både i tid og sted. Å finne ut hvordan vinden bøyer seg langs land og gjennom fjorder, blir sett på som en del av konkurransen. Benyttes værmelding til fastsetting av vinddata for resultatberegning, så kan ratingtallene beregnes og kommuniseres til deltakerne før start.
Observasjon.
Vindforholdene kan bestemmes ved direkte observasjon. Dette kan gjøres på land eller eventuelt fra en startbåt eller funsjonærbåt. En mer avansert fremgamgsmåte er å logge vinddata fra en deltakerbåt og benytte dette til gjennomsnittsberekninger. Metoder som baserer seg på observasjon, forutsetter en effektiv informasjonsvei fra observatør til funksjonæren som rekner resultatene.
Polar Curve scoring.
Prinsippet i Polar Curve Scoring er at basert på ratingdata for de "flinkeste båtene" og seilt tid for disse i en aktuell seilas, så lar det seg gjøre å rekne tilbake til hvilken gjennomsnittsvind som må ha virket under denne seilasen. Metoden har lenge vært brukt under baneseilaer (Pølsebane) i store internasjonale stevner. Men det er i prinsippet ingenting i veien for å anvende metoden også ved distanseseilaser som beregnes med konstruert løp.
Det er i praksis ikke mulig å benytte metoden uten et regneprogram, slik som ORC Scorer eller M2S. Men med disse programmene gjennomføres beregningene bokstavlig talt med et tastetrykk.
Når PCS skal brukes, kan ratingtall ikke publiseres før regattaen. Men resultatlistene kan ferdigstilles ganske straks siste båt har gått i mål. En stor fordel med PCS er at metoden ikke baseres på noe personlig skjønn.
For en grundigere faglig gjennongang av PCS, vises det til artikkelen: "Avansert resultatberegning".
SGP