Konstruert løp     

Jo bedre modellen som ligger til grunn for en resultatberegning passer til den aktuelle seilasen, dess riktigere og mer rettferdig blir beregningen.  Ved Konstruert løp benyttes spesifikk informasjon for hver legg om lengde og vindforhold.

Konstruere et løp

Et eksempel:  Hvordan skal vi best velge ratingtall hvis løpet er lagt i en trekant med to rundingsmerker, slik illustrasjonen nedenfor viser ? 

Standard-geometriene vi kan velge mellom er pølsebane, sirkelløp (distanseseilas), motvindløp og medvindløp. Ingen av disse modellene passer godt her. Samme hvilken standardmodell vi velger, så vil dataprogrammet hente en rating som bygger på feil vindvinkler og over feil lengder. Det blir lett urettferdige resultater hvis båter med ulikebidevind, slør- og lensegenskaper seiler om kapp. Den gode løsningen er å bygge en modell med ratingtall som er spesifikke for denne regattaen.

Illustrasjonen viser trekantløpet med vindstyrker og vindretninger inntegnet. Vinden antar vi varierer litt fra legg til legg, både i styrke og retning. Her er også vist hvilke vindvinkler som blir resultatet (grønne bokstaver og tall). Vindvinkelen er vinkelen mellom vindens retning (TWD) og båtens kurs. Det er disse vinklene det refereres til i ratingmatrisene.  Med denne informasjonen kan båtfarten hentes ut fra ratingmatrisen for hver legg. Fra dette lar det seg gjøre å regne seg fram til ratingtallet som skal gjelde ved resultatberegningen.

Progammer gjør regnearbeidet. 

Selv om prinsippet kan være greit å forstå, så blir beregningene snart arbeidskrevende når antall båter og antall legger øker. Her kommer resultat-beregningsprogrammene oss til hjelp. Den nederste tabellen viser et eksempel på hvordan vind-informasjon legges inn i programmet ORC Scorer. Hver legg i løpet har sin egen linje. På denne skrives inn lengden av leggen, kursen i forhold til nord (Bearing), vindretningen i forhold til nord (TWD) og vindstyrken gitt i knop (TWS). Det er ikke behov for å regne ut vindvinklene, det gjør programmet selv. Andre program har liknende oppsett.

I noen programmer kan også informasjon om strøm (Current) legges inn, slik det vises her. 

Lengde og retning av leggene mellom rundingsmerkene kan lettest bestemmes ved hjelp av en kartplotter eller liknende. Enkelte regattaarrangører oppgir koordinatene for start, mål og rundingsmerker i seilingsbestemmelsene. Løpet kan gjerne planlegges i god tid før regattadagen. Og når løpet med alle sine data først er etablert i programmet, lagres informasjonen til neste seilas med samme løp. Nå mangler bare informasjon om vindforholdene, dvs. styrke og retning, så kan ratingtallene for båtene i regattaen beregnes.

Bestemme vinden

Der er flere måter å bestemme vindvinkler og vindstyrker på. Ofte kan vindretningen antas å være konstant over hele området der løpet går. Vindstyrken kan kanskje også antas å være konstant. Dette vil forenkle arbeidet.  Arrangøren vil ha en formening om i hvilken grad dette er en rimelig tilnærming, eller om nøyaktigere vinddata bør innhentes.

Prediksjon.
Værmeldingene har høy treffsikkerhet over de tidsrom som vanligvis er aktuelle. Det finnes værmelding som gir prediksjoner med høy oppløsning både i tid og sted. Å finne ut hvordan vinden bøyer av langs land, rundt nes og gjennom fjorder, blir helst sett på som en del av konkurransen. Slike variasjoner kan bli viktigere enn de overordnede vindforholdene. En fordel ved å benytte værmelding er at da kan ratingtallene beregnes og kommuniseres til deltakerne før start. 

I prinsippet hører Weather Routing Scoring hjemme i denne kategorien. Ved bruk av WR bestemmes det optimale løpet for hver båt. Vindforholdene på leggene bestemmes fra værmelding. Dermed kan maksimal båtfarten ved optimal seiling bestemmes på hver legg basert på båtens ratingmatriseI/polardiagram. Dette gir til slutt en singeltall-rating for hele løpet. (Time Correction Factor, TCF.)
Se egen artikkel om Weather Routing Scoring

Observasjon.  
Vindforholdene kan bestemmes ved direkte observasjon. Dette kan gjøres på land eller eventuelt fra en startbåt eller funsjonærbåt. En mer avansert fremgamgsmåte er å logge vinddata fra en deltakerbåt og benytte dette til informasjon om hver legg eller til beregning av gjennomsnittlig vind. Det bør velges ut en båt i hver klasse med seilegenskaper som er representativ for klassen. Konstruert løp med en slik in situ måling er sannsynligvis den aller mest nøyaktige og sikreste av alle resultatberegningsmetodene.

Metoder som baserer seg på observasjon, krever en effektiv informasjonsvei fra observatør til funksjonæren som regner resultatene.

Polar Curve scoring.
Prinsippet i Polar Curve Scoring er at med hjelp av seilt tid og ratingdata for den "flinkeste" båten, så lar det seg gjøre å regne tilbake til hvilken gjennomsnlig vindstyrke som må ha virket under seilasen.  Metoden har lenge vært brukt under baneseilaser i store internasjonale stevner. Metoden kan også anvendes ved distanseseilaser som beregnes med konstruert løp. Men dette forutsetter at vindretningen er rimelig konstant over området det seiles i, slik at de antatte vindvinklene i det konstruerte løpet forblir riktig, selv om vindstyrken varierer.

Det er i praksis ikke mulig å benytte PCS-metoden uten et elektronisk regneprogram, for eksempel ORC Scorer. Med gode programmer gjennomføres beregningene med noen få tastetrykk. 

Når PCS skal brukes i en regatta, kan ratingtall ikke publiseres på forhånd. Men resultatlistene kan ferdigstilles ganske straks etter at siste båt har gått i mål. 

For en grundigere faglig gjennongang av PCS, vises det til artikkelen:  Polar Curve Scoring. 

Her er beskrivelse av ORC Scorer. Her er  Veiledning til ORC Scorer

SGP