Tid på tid versus tid på distanse

 Stig Gard Paulsen    Ny, forkortet versjon   23.2.2026  (Opprinnelig versjon 20.12.2019)

Tid-på-tid (ToT) og Tid-på-distanse (ToD) er to ulike metoder for korrigering av seilt tid. Denne artikkelen viser hvordan de virker og antyder hvilken som bør brukes.

To prinsipp
Når seilt tid korrigeres etter en regatta, så gjøres dette for å kompensere for ulikheter mellom båtenes fartspotensial. Den korrigerte tiden skal være et mål for mannskapets dyktighet, uavhengig av båtens fysiske fartsegenskaper. Alle mannskap skal ha lik sjans til å vinne. 

Det er vanskelige å finne en enkel metode som alltid gjør dette riktig. Ratingtallene som brukes, er beregnet med bakgrunn i et sett forutsetninger om vindforholdene under seilasen. Blir vinden slik det var forutsatt, så er det lett å foreta en riktig korreksjon. Utfordringen er å finne en metode som blir rimelig rettferdig, når vinden i seilasen avviker fra forutsetningene. Jo bedre metoden tar hensyn til avvikende vindstyrker, dess mer rettferdig blir korrigert tid.

De to metodene bruker hvert sitt prinsipp for hvordan båtfarten mellom båtene forholder seg til hverandre

• ToT-metoden forutsetter at der er konstante forholdstall mellom hastighetene til båtene når de seiler opp til sin rating. 

• ToD-metoden forutsetter at der er konstante tidsforskjeller i seilt tid (per nautisk mil) mellom båtene, når de seiler opp til sin rating.
  
  Med "konstant" menes her at forholdstallene eller tidsforskjellene er uavhengig av vindstyrke. Under ToT-forutsetningen kan vi benytte forholdstallene mellom båtfartene når vi skal korrigere seilt tid. Under ToD-forutsetningen kan vi benytte differansen mellom båtfartene når vi skal korrigere seilt tid. 

To nøytrale båter

For å illustrere velger vi to båter, en Bavaria 33 og en Dufour 40.  Dufour’en er større og raskere enn Bavaria’en, men bortsett fra forskjellen i den generelle båthastigheten, så har disse to båtene nokså like egenskaper. De er verken spesielt dårlige eller gode i lett vind eller sterk vind, de er «nøytrale» og representative for alminnelige displacement-båter. Grafen viser gjennomsnittlig båthastighet ved distanseseilas. Dataene er hentet fra båtenes målebrev. 

Forholdstallet mellom gjennomsnittlig båthastighet for de tobåtene ved distanseseilas er vist i tabellen for ulike vindstyrker målt i m/s. Båthastighetene er oppgitt i knop. De røde tallene for 1, 2 og 9m/s vind er interpolert. 

Vi ser at forholdstallet mellom båtene er ganske konstant, fra 0,898 ved svak vind til 0,909 ved sterk vind. Forholdstallet varierer med rundt  1%. 

Grafen for gjennomsnittlig seilt tid per nautisk mil i distanseseilas for de to båtene blir slik: 

Differansen mellom båthastighetene, i sekunder per nautisk mil, ser vi av tabellen nedenfor:

Differansen er ikke konstant, den avtar klart ved økende vindstyrke. Den er 82s ved svak vind (4m/s) og 49s ved sterk vind (8m/s). Det kan altså se ut som om å korrigere ved å gi en langsom båt et fast fratrekk i seilt tid, uavhengig av vindstyrke, ikke er en god metode. I tilfellet med disse to båtene, blir det overordnede bildet ganske klart: Er vinden svak, seiler alle båtene langsomt, seilasen tar lang tid og det faste fratrekket blir altfor lite, så den langsomme båten vil tape. Den faste tiden som den langsomme båten har «til gode» på en raskere bår blir «spist opp» lenge før båtene går i mål. Ved sterk vind blir virkningen motsatt.   

Korrigering av tid

Hvordan gjøres tidskorreksjonen i praksis?   

Når ToT brukes, lages ratingtallet slik at det uttrykker gjennomsnittlig maksimale båthastighet i forhold til en tenkt referansebåt som seiler løpet med båtfart 6 knop. 6 knop er for så vidt tilfeldig valgt, men har etter hvert blitt standard. Forholdstallet, dvs. ratingtallet, anvendes som en tidskorreksjons-faktor og brukes uavhengig av vindstyrke.

Korrigert tid regnes slik:  

ToT-metoden:  Korrigert tid = Seilt tid x ToT ratingtallet.

Nåt ToD brukes, lages ratingtallet slik at det uttrykker maksimal gjennomsnittlig båthastighet målt i sekunder per nautisk mil. Tallet brukes uavhengig av vindstyrke. Det velges en referansebåt som kan være en hvilken som helst kjent båt, men ofte brukes en av de raskeste båtene. (scratch boat). Beregning av korrigert tid forutsetter at løpets lengde er kjent. 

Korrigert tid regnes slik:

ToD-metoden: Korrigert tid = Seilt tid – (ToD ratingtallet – ToD ratingtallet for referansebåt) x Distanse

Regneeksempel for to vindstyrker

De to båtene, Bavaria 33 og Dufour 40, har disse ratingtallene (OSN) for distanseseilas:  Rating (Bavaria) = 0,9257 som svarer til 648,2 s/nm,  Rating (Dufour) = 1,0248 som svarer til 585,5 s/nm. Ratingtallene er  basert på båtfarten ved flere vindstyrker, men legger mest vekt på 5-6m/s vind. Hvor god blir tidskorreksjonen ved vindstyrkene 4m/s, og 8m/s ?

Vi tenker oss kappseiling med et sirkel-løp på 10 nautiske mil, der begge båtene seiler opp til sin rating. Utregningene, basert på målebrevene, gir disse resultatene: 

Vindstyrken er 4 m/s  

ToT-korrigert tid:     Dufour vinner over Bavaria med 10s.

ToD-korrigert tid:  Dufour vinner over Bavaria med 193s

Vindstyrken er 8 m/s  

ToT-korrigert tid:   Bavaria vinner over Dufour med 25s 

ToD-korrigert tid:  Bavaria vinner over Dufour med 136s

Fordi begge båtene ble seilt opp til sin rating, skulle båtene få samme korrigert tid ved begge vindstyrkene og med begge metodene, altså ingen vinner eller taper. Men slik blir det ikke. Avviket mellom de to båtene blir betydelig større med ToD-metoden enn ToT. Avvikene med ToD for 4 og 8m/s vind utgjør rundt 2-3% av seilt tid. Så store forskjeller i korreksjonen kan få betydning for plasseringen på resultatlisten. Feilene ved bruk av ToT er langt mindre.   

Det generelle bildet er at ved svak vind vil rask båt bli favorisert, mens langsommere båt taper. Motsatt blir det ved sterk vind. Avvikene er klart større ved bruk av ToD enn ToT.


Avvikende båter
Eksemplet med disse to båtene er representativt ved at begge båtene er ganske ordinære med hensyn til hvordan båtfarten avhenger av vindstyrken. En undersøkelse med mer utpregede "lettvindsbåter" og "hardvindsbåter", indikerer at ved 4m/s og 8m/s vind fører ToD-metoden ofte til større avvik enn ToT-metoden. Men det finnes mange tilfeller som ikke følger dette mønsteret.

Ved svak vind, dvs. ved 3-4m/s og lavere, domineres båtens motstand gjennom vannet av friksjonskreftene. I dette fartsområdet kan en liten og lett båt med godt seilareal gjerne seile fortere enn en større, men underrigget båt med høyere rating. Korrigering med forholdstall eller tidsdifferanser vil da ikke fungere godt om ratingtallene er basert på en middels vindstyrke.

Ved sterk vind vil farten for en typisk deplasement-båt flate ut når den nærmer seg skrogfarten, mens farten for en båt som planer vil fortsette å øke. Hvis den ene båten planer mens den andre graver seg ned med hekken, vil verken forholdstallet eller tidsdifferansen være uavhengig av vindstyrken. 

Slike tilfeller viser svakheten ved bruk av en enkel singeltall-rating ved tidskorrigeringen. Det er ikke åpenbart hvilken av metodene ToT eller ToD som behandler situasjonen best. Som det blir illustrert med ekseplet nedenfor, der de to båtene HR 342 og SO 440 sammenliknes, er det ikke vanskelig å finne eksempler der utfallet blir ganske annerledes. Det er rimelig å tro at mange båter som konkurrerer med hverandre, representerer en mellomting mellom eksemplene Bavaria/Dufour og HB/SO. 

Vanskene med å korrigere tiden på en rettferdig måte, kan ikke avhjelpes med å velge den ene metoden fremfor den andre. Gode tiltak vil være å dele feltet inn i mer homogene klasser mht. seilegenskaper og benytte ratingtall og metoder som er bedre tilpasset de reelle vindforholdene under regattaen. (trippeltall, konstruert løp, PCS og WRS).

Sluttkommentar
ToD er den opprinnelige metoden for tidskorreksjon. Den ble benyttet for både den europeiske International Rule, («Meterregelen») og den amerikanske Universal Rule i første halvdel av 1900-tallet. ToD har vært brukt i mer enn 100 år. Scandicap, som var i bruk i Norge til langt utpå 1980-tallet, benyttet også ToD. Det var først med introduksjonen av LYS rundt 1990, at ToT fant sin vei inn i norske seileres bevissthet. 

ToD har fortsatt en sterk stilling, først og fremst i USA der PHRF er et utbredt system for klubb-regattaer. Her fastsettes ratingtallene av en lokal komité basert på gjennomsnittlige vindforhold der seilasene avholdes. Men også i mange andre land benyttes ToD. (Blant annet brukes ToD i Dansk Handicap.) Det er i hovedsak to grunner til dette:

• ToD gjør det enkelt for seilerne å holde rede på stillingen i forhold til konkurrentene under kappseilingen. Dette skaper spenning og engasjement og er et viktig psykologisk moment.  Allerede før start vet båt A at den må komme i mål x antall sekunder før båt B for å vinne. Tidsforskjellene kan leses ut av et «scratch sheet» som utarbeides for regattaen.
  
  

• Seilmiljø der ToD benytters, stimulerer og bidrar til at metoden opprettholdes. Metoden er "inngrodd i kulturen". En vanskelig mental omlegging må til før forståelse og intuisjon for ToT er på plass for seilere som er vant med ToD. På internett finnes mange innlegg som forsøker å forklare ToT for tradisjonelle ToD-brukere.     

Denne artikkelen peker på at det er vanskelig å trekke bastante, generelle konklusjoner om hvilken av de to metodene ToT og ToD som bør anbefales. Mer arbeid kan gjøres på dette. I seriøse analyser av regnemetodene erkjennes det ofte at ToT gir mest rettferdig resultat.  US Sailing Leadership Forum 2016:  “The assumption of constant ratio of boat speeds is more accurate than constant differences”.