Forholdstallet mellom gjennomsnittlig båtfart for de to båtene ved distanseseilas er vist i tabellen (nederste linje) for ulike vindstyrker målt i m/s. Båthastighetene er oppgitt i knop. 

Vi ser at forholdstallet mellom disse båtene er ganske konstant, fra 0,902 ved svak vind (4m/s)  til 0,908 ved sterk vind (8m/s). For disse to båtene er altså forholdstallet mellom båtfartene nesten helt uavgengig av vindstyrken, når begge båtene seiler opp til sin rating. Så forutsetningen for bruk av ToT-beregning er oppfylt.

Gjennomsnittlig tid per nautisk mil i distanseseilas for de to båtene kan vi fremstille slik: 

Tidsforskjellen (differansen i tid) mellom båtfartene, i sekunder per nautisk mil, ser vi av tabellen nedenfor (nederste linje):

Tidsforskjellen er ikke konstant, den avtar klart ved økende vindstyrke. Ved svak vind (4m/s) er den 82s, men ved sterk vind (8m/s) er den 49s.  Ved særlig svak vind øker tidsforskjellen dramatisk. Forutsetningen for ToD, at der er en fast tidsforskjell mellom båtene, blir ikke tilfredsstilt. Det ser altså ut som å korrigere ved å gi en langsom båt et fast fratrekk i seilt tid i forhold til en raskere båt, uavhengig av vindstyrke, ikke er en god metode her. 

Korrigering av tid - i praksis

Ratingen til en båt er et uttrykk for dens fartspotensial.
Ratingtall brukes ved beregning av korigert tid. De er vanligvis relatert til båtens teoretiske gjennomsnittsfart for et løp med gitte vindstyrker, vindvinkler og legde på leggene. (Noen steder brukes betegnelsen "måltall" eller "måletall".)

ToT-ratingtallet lages slik at det er proporsjonalt med maksimal gjennomsnittlig båtfart for løpet som ratingtallet skal gjelde for. Med gjennomsnittlig båtfart mener vi her vei dividert med tid på vanlig måte. Vi kunne ha brukt fart målt i knop direkte som ratingtall, men i stedet divideres gjennomsnittsfarten med 6 knop slik at ratingtallet blir et ubenevnt tall, ofte rundt 1 for vanlige båter. (Altså: ToT-ratingtall = maksimal gjennomsnittlig båtfart målt i knop / 6 knop.) Dette ToT-tallet brukes som en tidskorreksjonsfaktor (TCF), slik formelen nedenfor viser. Det brukes uavhengig av vindstyrke.  

(Vi kan tenke oss ToT-ratingtallet som forholdstallet mellom maksimal gjennomsnittsfart for den aktuelle båten og en tenkt referansebåt som seiler løpet med 6 knops gjennomsnittsfart. 6 knop er for så vidt tilfeldig valgt, men har etter hvert blitt standard - en konvensjon. Et alternativ kan for eksempel være å velge at raskeste båt skal ha TCF=1, for så å beregne de øvrige båtenes TCF i samsvar med dette.  Slik gjøres det gjerne ved WRS.) 

Korrigert tid regnes slik:  

ToT-metoden:  Korrigert tid = Seilt tid x ToT-ratingtallet.

ToD-ratingtallet lages slik at det uttrykker maksimal gjennomsnittlig båtfart målt i sekunder per nautisk mil for løpet som ratingtallet skal gjelde for. Når løpets lengde er kjent, kan tidsforskjellen mellom to båter som begge seiles optimalt, lett regnes ut. Når ratingtallet skal brukes for en aktuell regatta, velges en referansebåt (scratch boat) for regattaen. Denne kan være en hvilken som helst båt, men ofte brukes den raskeste båtene i startklassen. Deretter regnes ut en liste over tidsforskjellene for alle båtene mot denne referansebåten, med utgangspunkt i tidsforskjellen per nautisk mil. Dette er tiden de langsommere båtene har "til gode" mot referansebåten. Korrigert tid for den enkelte båt finnes så ved at det fra aktuell seilt tid trekkes "tid til gode" mot referansebåten. (En slik "tid til gode" kalles gjerne "respitt", engelsk "allowance"). "Tid til gode" er uavhengig av vindstyrke. 

Korrigert tid regnes slik:

ToD-metoden: Korrigert tid = Seilt tid – (ToD-ratingtallet – ToD-ratingtallet for referansebåt) x Distanse

Med "6 knop-konvensjonen" for ToT-referansebåt som nevnt ovenfor, blir omregningen mellom ratingtallene slik:  Rating ToT = 600 / Rating ToD.
Ved beregning av gjennomsnittshastighet for et løp med flere legger, er det ofte praktisk å benytte formatet sekunder per nautisk mil (ToD-format), for så å regne om til ToT-ratingtall til slutt. 

Eksempel med to vindstyrker

De to båtene, Bavaria 33 og Dufour 40, har disse ratingtallene:  Rating (Bavaria) = 0,9257 som svarer til 648,2 s/nm,  Rating (Dufour) = 1,0248 som svarer til 585,5 s/nm. Ratingtallene er basert på båtfarten for en distanseseilas med et veiet gjennomsnitt av flere vindstyrker, men legger mest vekt på farten ved vindstyke rundt 6m/s.  Det er rimelig at tidskorreksjonen blir god når vindstyrken er nær 6m/s. Men hvor god blir tidskorreksjonen med ToT- og ToD-beregning når vindstyrkene er 4m/s eller 8m/s ?

Dersom to båter i en regatta begge seiler opp til sin rating, skal båtene få samme korrigert tid, om regnemetoden er riktig. De har jo begge seilt perfekt, ingen skal være vinner eller taper i forhold til den andre. Dette kan vi bruke for å teste hvor godt metodene fungerer for virkelig båter.

Vi tenker oss kappseiling i en distanseseilas (sirkel-løp) på 10 nautiske mil, der begge båtene seiler opp til sin rating. Beregning med singeltall-rating, viser dette: 

Hvis vindstyrken er 4 m/s  

ToT-korrigert tid:     Dufour vinner over Bavaria med 10s

ToD-korrigert tid:  Dufour vinner over Bavaria med 193s

Hvis vindstyrken er 8 m/s  

ToT-korrigert tid:   Bavaria vinner over Dufour med 25s 

ToD-korrigert tid:  Bavaria vinner over Dufour med 136s

De to båtene skulle få samme korrigert tid, altså ingen vinner eller taper. Slik blir det ikke. Men forskjellen mellom de to båtene blir betydelig mindre med ToT-metoden enn ToD. Så regning med ToT blir riktigst. Dette passer med observasjonen ovenfor, at forutsetningen for ToT er oppfylt, men ikke for ToD, altså at forholdstallet mellom ratingene for de to båtene er lite avhengig av vindstyrken, men tidsforskjellene er mer avhengig av vindstyrken. 

Avvikende båter
Eksemplet med de to to båtene, Bavaria 33 og Dufour 40, er representativt for mange regattaer ved at begge båtene er ganske ordinære med hensyn til hvordan båtfarten avhenger av vindstyrken. En undersøkelse med mer utpregede "lettvindsbåter" og "hardvindsbåter", indikerer at også for slike båter fører ToD-metoden ofte til større feil enn ToT-metoden. Men det er ikke alltid slik.

Ved svak vind, når båtfarten er mindre enn 4-5 knop, domineres båtfarten av seilarealet i forhold til skrogets våte flate. I dette fartsområdet kan en liten og lett båt med godt seilareal gjerne seile fortere enn en større, men underrigget båt med høyere singeltall-rating. Ved sterk vind vil farten for en typisk deplasement-båt flate ut når den nærmer seg skrogfarten. Slik utflating  inntrer ved en større båtfart for en stor båt enn en liten båt, siden den har lengre skrog. Vi kan også ha tilfeller der en båt planer og dermed ikke begrenses betydelig  av skrogets lengde. I alle disse situasjonene får vi et mønster for båtfarten der hverken forholdstall eller tidsforslkeller blir uavhengig av vindstyrken. 

Det er ikke åpenbart hvilken av metodene ToT eller ToD som behandler slike situasjoner best. Tilfellet illustrert nedenfor, der de to båtene HR 342 og SO 440 sammenliknes, er ikke helt uvanlig. I mange godt blandede "onsdagsregattaer", finnes gjerne båtpar hvor bildet blir ganske annerledes enn slik det var i eksemplet Bavaria 33 - Dufour 40.

Vanskene med å korrigere tiden på en rettferdig måte, kan ikke avhjelpes med å velge den ene metoden fremfor den andre. Gode tiltak vil være å dele feltet inn i mer homogene klasser mht. seilegenskaper og benytte ratingtall og metoder som er bedre tilpasset de reelle vindforholdene under regattaen, slik som trippeltall, konstruert løp og PCS.

Sluttkommentar

Det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvilken av de to metodene ToT og ToD som generelt bør brukes. Metodene gir korrigerte tider som er forskjellige. En og annen gang er forskjellene så store at det påvirker resultatlisten for regattaen. Hvilken metode som gir riktigst beregning avhenger av sammensetningen av båtene som konkurrerer og hvordan båtfarten avhenger av vindstyrken for disse. Ofte blir det riktigst å regne med proporsjonalitet mellom båtene, men i noen tilfeller kan differanser være mer passende. 

Betydningen av valg av metode blir viktigere jo mer ratingtallene som brukes ikke passer til vindforholdene under seilasen. Metodevalget får derfor størst betydning ved bruk av enkle singeltall-modeller, og mindre betydning når mer presise ratingtall benyttes, slik det kan gjøres med konsturert løp.

Ved sammenlikning av metodene pekes det ofte på:

• • ToD er avhengig av et nøyaktig mål på løpets lengde. Unøyaktig mål gir tilsvarende unøyaktig korrigering av tid. Dette gjør spesielt avkorting av løp problematisk. 

  • Ved fallende vind eller når der er perioder med vindstille, slik at seilasen tar lang tid, vil langsomme båter tape ved at tiden de har til gode under ToD ikke kompenserer tilstrekkelig. 

  • ToT håndterer strøm riktigere enn ToD.  

ToD er den opprinnelige metoden for tidskorreksjon. Den ble benyttet ved både den europeiske International Rule, (Metre Rule / R-regelen) og den amerikanske Universal Rule i første halvdel av 1900-tallet. ToD har vært brukt i mer enn 100 år. Scandicap, som var i bruk i Norge til langt utpå 1980-tallet, benyttet også ToD. Det var først med introduksjonen av LYS rundt 1990, at ToT fant sin vei inn i norske seilmiljø. ToD har fortsatt en sterk stilling, først og fremst i USA der PHRF er et utbredt system for klubb-regattaer. Men også mange andre land benytter ToD. (Blant annet brukes ToD i Dansk Handicap.) Det er i hovedsak to grunner til dette:

• ToD gjør det enkelt for seilerne å holde rede på stillingen i forhold til konkurrentene under kappseilingen. Allerede før start vet båt A at den har et gitt antall sekunder  "til gode" i forhold til konkurrenten båt B. Tidsforskjellene kan leses ut av et «scratch sheet» som utarbeides for regattaen. Dette skaper spenning og engasjement og er et viktig psykologisk moment. Noen ganger påvirker det strategien.
  
  

• Seilmiljø der ToD benytters, stimulerer og bidrar til at metoden opprettholdes. Metoden er "inngrodd i kulturen". En vanskelig mental omlegging må til før forståelse og intuisjon for ToT er på plass for seilere som er vant med ToD. Og vice versa.    

NOR Rating fører videre ToT-tradisjonen fra LYS. Krav til bruk av ToT er ført inn i NOR Rating Regler. Der er to grunner til dette:

• Stikkprøver tyder på at ToT i våre regattaer gir riktigst resultat. 

• Norske seilere er overveiende mer fortrolig med ToT enn ToD. Å innføre blandet bruk vil være uheldig.