Stig Gard Paulsen - NOR Rating 26.2.2026
Artikkelen er en sterkt forkortet versjon av den tidligere artikkelen "Spredning i resultater" fra 2019.
Når seilt tid korrigeres med singel eller trippel ratingtall etter en regatta, så gjøres dette for å kompensere for ulikheter mellom båtenes fartsegenskaper. Korreksjonen blir bare nøyaktig i den grad ratingtallene passer til seilasene de skal gjelde for. Denne artikkelen undersøker hvor store feilene i korrigert tid blir når forholdene under seilasen avviker fra forutsetningene for ratingtallene.
Ratingtall kan lages for en bestemt vindstyrke, eller de baseres på flere vindstyrker som er spredt over et bånd. Hensikten da er å gjøre ratingtallene "robuste", dvs. at de skal kunne brukes for en bredde av vindstyrker og likevel gi akseptabel nøyaktighet. Uansett introduseres en feil i beregningen av korrigert tid når vinden under regattaen ikke fordeler seg over vindstyrker slik ratingtallet forutsetter. Hvilket utslag dette gir i korrigert tid, er forskjellig fra båt til båt. Det kommer an på hvordan båtfarten varierer med vindstyrken for den enkelte båt. Undersøkelsen ønsker å finne ut hvor store disse avvikene blir for seilaser med forskjellige geometrier og vindstyrker, og ved bruk av forskjellige ratingtall.
For å få fram resultater som er mest mulig allmenngyldige, er det brukt statistikk-metoder i undersøkelsen. Grunnlaget er NOR Rating-flåten fra 2019. Den utgjør rundt 900 båter.
Korrigert tid er beregnet for hver enkelt båt med sitt relevante ratingtall, når båten seiler opp til sin rating. Siden alle båtene seiler med ratingfart, skal de i prinsippet få nøyaktig samme korrigerte tid, ingen vinner eller taper. Når det likevel blir avvik, så kan vi regne dette som feil ved metoden. Avvikene regnes i % av korrigert tid. Hvor store disse avvikene er og hvor mye det er av dem, får vi et godt inntrykk av ved å beregne standardavviket for hele samlingen av båter. Standardavviket er definert slik at 2/3 av båtene har avvik innenfor standardavviket og 1/3 av båtene utenfor. Hvis standardavviket for korrigert tid for eksempel er beregnet til 1,5%, så betyr det at 2/3 av båtene i flåten har et avvik som er mindre enn 1,5%, mens 1/3 av båtene har større avvik.
Tabellen nedenfor viser hvor store standardavvikene for korrigert tid blir for flåten, når båtene seiler løp med forskjellige geometrier og vindstyrker.
Kolonnen helt til venstre viser geometrien til løpet som seiles og vindstyrken i m/s, altså enten 4, 6 eller 8 m/s. Geometriene er sirkelløp, trekant med 60+60+60 grader vinkler, trekant med 90+45+45 grader vinkler, pølsebane og olympisk bane, som er en kombinasjon av pølsebane og trekant.
Rekken øverst viser hvilke ratingtall som anvendes i beregningen av korrigert tid. Dette er singeltall distanseseilas (OSN) og trippeltall for distanseseilas med henholdsvis svak, middels og sterk vind.
Tallene merket med gul farge indikerer det riktige trippeltallet for den aktuelle vindstyrken.
Tabellen viser at hvis vindstyrken er 6m/s, så vil beregning med OSN gir standardavvik (SD) i underkant av 1% for de fleste løps-geometriene. For 4 og 8m/s vind blir SD opp mot 2% eller litt mer, spesielt ved svak vind. Standardavvikene blir grovt sett halvert ved bruk av trippeltall, om disse brukes riktig.
Tallene for pølsebane viser at hvis disse korrigeres ved hjelp av distanseseilastall trippeltall, så vil SD = 0,7% , 1,0% og 1,4%. En tidligere undesøkelse med bruk av pølsebane trippeltall, har vist at avvikene da reduseres til SD= 0,6% , 0,5% , 0,9% .
En undersøkelse har også vist at for regattaer som har målgang et annet sted enn start (altså enveisløp), og som domineres av enten motvind eller medvind, vil OSN typisk gi avvik (SD) på 2% - 3% og kan gi SD over 3,5 %. Hvis dette skal unngås, må arrangøren vurdere å benytte ORC’s opsjon for konstruert løp. Egne sett av ratingtall for mot- og medvind er et enkelt alternativ som gir reduserte avvik for slike seilaser.
For seilaser med trekantløp, viser tabellen at beregning med distanseseilas-tall (OSN) gir typisk SD = 1% - 2%. Hvis vinden ikke varierer for sterkt, anbefales distanseseilas trippeltall. Avvikene vil da typisk bli rundt SD=1%.
Oppdeling i klasser kan redusere avvikene betydelig. Men avvikene er mest påvirket av om båtene har utpregede egenskaper, som at de planer, er "lettvindsbåter" eller "hardvindsbåter", om de er overrigget, underrigget, særlig gode på kryss, osv. Avvikene er ikke så mye påvirket av om båtene er små eller store med tilhørende lav eller høy rating.
Sammendrag:
Når korrigert tid beregnes med singel eller trippel ratingtall, introduseres en feil som er forskjellig fra båt til båt. Feilen er typisk 1%-2% av korrigert tid ved bruk av singeltall, gjerne mer hvis vindstyrken er spesielt lav eller høy. Feilen blir større når ratingtallet ikke passer til den reelle løpsgeometrien. Bruk av trippeltall kan redusere feilene betydelig.
I et større startfelt har avvikene en spredning med standardavvik (SD) på 1% - 2% i korrigert tid, avhengig av om vindstyrken holder seg rundt 6m/s eller er nærmere 4 eller 8m/s. Ved ennå lavere eller høyere vindstyrke blir avvikene betydelige. Disse tallene gjelder når det brukes singeltall for distanseseilas. Avvikene blir større i den grad ratingtallet ikke passer geometrien til det virkelige løpet.
Trippeltall vil nesten alltid gi en forbedring sammenlignet med singeltall, når riktig valgt trippeltall brukes. Spredningen (SD) med trippeltall er typisk 1,0% eller lavere, forutsatt at ratingtallene passer til geometrien i løpet. Trippeltall for pølsebane anvendt rett gir typisk SD på 0,5% - 1,0%.
Ved deling i klasser med båter som har sammenlignbare egenskaper, vil spredningen kunne reduseres. Inndeling i klasser etter ratingtall vil ikke alltid redusere feilene betydelig, det viktigste er særmerkte egenskaper ved båtene.
Det har betydning for avvikene om ratingtallet passer til geometrien for løpet.