Begrensning i antall seil     
v. 30.01.2026

Stig Gard Paulsen

Notatet drøfter muligheten til å sette begrensninger for seilutrustningen til NOR Rating båtene. 

Der er to momenter bak ønsket om å begrense antall seil. For det første:  Båter som er utrustet med mange seil kan sette seil som er tilpasset spesielle vindforhold. Dette oppleves som urettferdig. For det andre:  Seilerne kan føle et press til å investere i en større samling seil for å konkurrere.  Dette gjør kappseiling kostbart.  

Begrensning i aktive seil

Situasjonen i dag er denne: Det er ingen begrensing i antall seil den enkelte båt kan avmerke som "aktiv" i seil-registeret. Aktive seil er de seilene båten vil bruke i regatta og som derfor legges til grunn for målebrevet.   

Det vurderes som usannsynlig at ORC vil gå med på å begrense mengden seil den enkelte båt kan disponere for kappseiling i internasjonal sammenheng. Derimot ser det ikke ut til å være  formelle hindringer for at en nasjonal seilmyndighet kan innføre slike begrensninger for Club målebrevene. Mao. kan NSF, i samarbeid med NOR Rating, begrense antall seil som kan settes "aktiv" i det norske registeret.  

Men der er hindringer og motforestillinger mot et slikt tiltak: 

I NOR Rating-regattaer er det generelt fritt valg mellom Int og Club målebrev (NOR Rating målebrev). Denne ordningen er ønsket av medlemmene. Den er også i samsvar med ORCs intensjon: "The certificates are fully interchangable". Det ville oppleves som urettferdig om deltakere med Int målebrev kunne velge fra en stor bredde av seil, mens det for båter med Club-målebrev skulle gjelde strenge begrensninger. Det er tenkelig at båter som allerede har en stor bredde av aktive seil, i en slik situasjon vil flykte over fra Club til Int. Dermed er lite oppnådd. 

Teoretisk kan konflikten løses ved at Club- og Int-båtene alltid seiler i separate klasser eller at båtene fornyer målebrevet ved skifte mellom Club og Int-stevner eller at Int-båtene innehar begge typene målebrev samtidig.  Alle disse løsningene synes å ha formelle eller praktiske sider som gjør løsningen uønsket. 

Et annet moment er at målebrevet i prinsippet skal fange opp bidragene til båtfarten fra alle seil. Det skal i prinsippet ikke la seg gjøre å få fortrinn ved å bruke spesielt tilpassede seil, om bare resultatberegningsmetoden som brukes er nøyaktig nok. Ofte benyttes enkle metoder for resultatberegning i lokale regattaer. Men det må også erkjennes at seil kan være tilpasset spesielle vindforhold, ikke bare gjennom seilmålene, med ved å bruke spesielle profiler og ved valg av duktype. Slike tilfeller kan ikke fullt ut fanges opp av seilmålingen, ratingberegningen og resultatberegningen.  

Problemet med  spesielt tilpassede seil vil bli redusert hvis arrangøren går "et hakk opp" i bruk av metoder for resultatberegning, for eksempel ved å bruke trippeltall i stedet for singeltall,  eller bruke konstruert løp (Constructed Course) i stedet for standardmodeller for løpsgeometri. Foreningene som arrangerer regatta oppfordres til å benytte mer av de gode mulighetene som ORC tilbyr for rettferdig resultatberegning. 

Begrensning i seil om bord

Situasjonen i dag er denne:  Målebrevet gir grenser for hvor mange seil båten kan bruke i en gitt seilas. 

Nåværende ordning er ganske romslig. En "midt-på-treet-båt" som First 36.7, er begrenset til å kunne ha om bord 5 forseil, 4 spinnakere og 2 storseil, foruten hardvindsseil ( 4'er ), stormfokk og tryseil. 

Sannsynligvis vil en innstramming i antall seil ombord ikke begrense innkjøpene av seil. En båt vil alltid kunne ha en bred samling av seil for så å plukke ut et lovlig antall seil til å ha ombord under en gitt regatta basert på blant annet værmeldingen. I lokale regattaer ligger påmeldingsfristen ofte nær opp til regattastart, med sikre værprognoser. Med dette for øyet, vil  det sannsynligvis ha liten effekt på seilgarderobene å innføre en nasjonal begrensning for antall seil om bord i den enkelte regatta. 

Der er ingen føringer for hva en seilforening kan bestemme for sin egen del. Foreningene kan innføre begrensninger i seilføringen i sine regattaer slik de måtte ønske, for eksempel kreve maksimum to forseil og to spinnakere om bord i tillegg til sikkerhetsbestemte seil. Begrensningene må gå klart fram av kunngjøringen av den aktuelle regattaen. 

For fullstendighetens skyld, må nevnes muligheten som gjelder for redusert rating for båter med forseil på rull. Under denne ordningen er det bare tillatt med ett forseil. Det er også mulig å opprette en egen klasse spesielt innrettet mot rekruttering, der seilbegrensning vil være aktuelt. I denne sammenhengen vises til regler for "forenklet måling" som et utgangspunkt.

Innføring av nye begrensninger for antall seil vil gå ut over båteiere som allerede har investert i en betydelig seilgarderobe og ser utprøving av ulike seil som en positiv side ved  sporten. Det kan også forventes mye uenighet, diskusjon og øket administrativ belastning. 

Konklusjon:   

For NOR Rating vil det være vanskelig å innføre nasjonale ordninger som begrenser antall seil til regattabruk, gjennom å regulere registreringen av aktive seil eller begrense antall seil ombord under kappseiling. Ulempene vil lett overskygge formålet. Men der er forståelse for saken og det legges ikke føringer på foreninger som vil forsøke egne løsninger.